Browseren din har feilaktig blitt gjenskjent som en bot utifra User-agent verdien = Mozilla/5.0 AppleWebKit/537.36 (KHTML, like Gecko; compatible; ClaudeBot/1.0; +claudebot@anthropic.com) . Vi hadde satt stor pris på om du kunne sende denne feilmeldingen til: skjeri@kirken.no slik at vi får fikset dette for deg og alle andre med samme browser
Søndag 27.oktober er det Bots og bededag, Det er et rart navn på en søndag. Det lyder ikke akkurat som en festdag. Selv om det jo egentlig er en dag med skikkelig gledelige beskjeder. For det første inneholder navnet på søndagen to goder. Bot er for eksempel en gladsak. Det vil si det er jo ikke med glede vi sier til Gud og hverandre at vi har feilet og bommet på saker og ting. Men det er godt å få det frem, frem og opp i lyset. Og så å få lagt det fra seg. Nå er det sagt, Gud. Takk Jesus for at du nå tilgir og fjerner det fra alle registre. Det andre ordet: bededag, er en fortsettelse av det første.
Til alle tider har samliv og ekteskap vært vanskelig. Det går sjelden av seg selv. Den nære relasjonen mellom mennesker har alltid vært utfordrende. Ekteskap er ikke bare en dans på roser, prøve det den som vil. Lederne i samfunnet på Jesus visste det. Jesus visste det. Moses visste det. Derfor var det nødvendig med skilmisselover.
Den siste søndagen i september inviterer oss til å teste ut om Jesus taler sant. I Jerusalem er det høsttakkefest. Eller Løvhyttefest som festen kalles. En fest som varer en uke. Det er tid for å takke Gud for all den grøde og all den skaperglede han øser ut over jorden. Samtidig var løvhyttefesten en fest til minne om de mange årene Israel var på flukt og vandret omkring i ørkenen. De hadde bare noen hytter satt sammen av kvister og løv å beskytte seg med. I samme festen feiret de LOVEN, budene , selve grunnloven for deres samfunn. Det er en dag i denne festen at Jesus kommer med utfordringen: Test meg!
Noen tenker at kirken er for en utvalgt gruppe. Noen særlig interesserte. Mennesker med en spesiell religiøs legning. For å motvirke slike ideer kalles kirken vår for en "Folkekirke". Kirken er et sted for de mange. Uavhengig av religiøse følelser. Her er rom for alle avskygninger av tro. Denne søndagens fortelling om offiseren som oppsøkte Jesus, understreker dette. Han var nemlig ikke av de spesielt innviede. Som offiser var han sannsynligvis en romer. En mann i tjeneste for de mektige,- de som hadde erobret landet.
Enken i Nain bar sin sønn til graven. Ikke bre hadde hun mistet det kjæreste hun hadde. Men på Jesu tid var barna , og spesielt sønnen, hennes livsforsikring. Han skulle sikre hennes alderdom. Mannen var død. Nå sto alt på at sønnen skulle kunne fø henne og gi henne den støtte hun trengte. Så skjer det at han dør fra henne. Jesus ser henne og får medlidenhet med henne. Han vet alt om hennes situasjon.
Vi er preget av tidens ideer. Vi lever i individualistenes tidsalder. Det er liksom opplest og vedtatt at vi skal selv styre og ordne og fikse livet. At noen andre skal ha krav på tiden vår eller innsatsen vår er ganske så utenkelig. Likevel er det det som er tema på søndag. Gud som har skapt meg og gitt meg mine dager har noen forventninger til meg. Jeg tilhører et fellesskap som også gir meg oppgaver.
Jesus berører denne søndagen (18.august) et aktuelt tema. I engelske medier er det stadig debatt om hva det betyr å være "woke", våken. Vanligvis forstår vi at når noen er "woke" er personer opptatt av å bekjempe urettferdighet og sosiale forskjeller. Personen er årvåken, klar til å bekjempe det som er galt. Jesus sier i den teksten hos evangelisten Lukas, som går foran søndagens tekst, "spenn beltet om livet og hold lampen tent". Det handler om å være rede til innsats og tjeneste.
"Jeg følger ikke lenger med på nyhetene. De er bare deprimerende." Ordene kom over bordet ved en hyggelig kaffe stund med venner. Vi kjenner oss igjen i sukket. Det blir for mye. Orker snart ikke mer. Gjengvold. Svindel, Opptøyer i England. Krig. Sult. Mistro. Vi kan fortsette med lange remser av elendighet. Da er det godt å lukke seg inn i kirkens rom. Der er det gode nyheter. Kirken fortsetter der Jesus begynte. Han reiste omkring og fortalte gode nyheter, som det står i denne søndagens evangelium. Slik har det fortsatt. Her i landet har det godebudskapet blitt spredt rundt opp gjennom mer enn tusen år. Og mye lenger i verden forøvrig. Det er stadig godt nytt på vei!
Søndag den 4 august snur opp ned på vedtatte ordninger. Teksten om disiplene som plukker seg korn å spise slår fat et viktig prinsipp. Et prinsipp kirken har brudt ofte. Fariseerne reagerte på det de så. Helligdagen, sabbaten, har sine regler for hva man gjøre og ikke gjøre. Flokken som fulgte Jesus oppførte seg ikke etter boken. De brøt helligdagslovgivningen. De fromme og rettferdige ble både forarget og støtt. Ikke bare brøt de reglene , men de respekterte ikke Guds bud. Da er det Jesus viser hvilken myndighet han har. Som Gud ga Moses de ti bud, gir Jesus nå den nye loven.
Overskriften i dag er hentet fra en filmtittel. Filmen ble blant annet tatt opp i Vang kirke i 1959. Biskopen Helmer anklages for å a vunnet kampen om bispestolen ved å skrive anonyme brev om en rival. Det førte til en opprivende rettsak. Det vakte berettiget oppsikt at en av Herrens tjenere kunne oppføre seg slik. Men saken er eldgammel som menneskeheten selv. Jesus trekker frem problemet i prekenteksten på denne 10 søndag i treenigheten, 28. juli. En tjener, eller som det står i den nyeste bibeloversettelsen, en slave, oppførte seg alt annet enn snilt da han møtte en medslave.
En kvinne var grepet for ekteskapsbrudd. Som skikk og bruk var, slik nå engang loven sa at de skulle gjøre det, ble kvinnen stilt for retten. De skriftlærde og fariseerne var dommere i en slik rettsak. De var satt til å påse at lov og orden ble holdt i hevd. Nå spurte de Jesus om han var for lov og orden eller ikke. Ville han være lojal mot de lover, som de hevdet, stammet helt fra Moses? Jesus svarer ikke på spørsmålet: Men utfordrer lederskapet og dommerne i stedet. Med ett snus hele situasjonen opp ned. Rettsaken blir avlyst.
Vi velger oss en livsstil. Vi gjør det mer eller mindre bevisst. Slik går nå dagan. Søndag 14. juli er det kveldsgudstjeneste i Ottestad kl 18. Temaet for gudstjenesten er knyttet til diktene til Hans Børli. Børli valgte seg sin livsstil. Det ble til gave for m ange. Han brukte sine talenter, som det heter. De evner og gaver, de verdier han bar i seg og med seg. Han var en skaperverkets dikter. Skogen og naturen var hans inspirasjonskilde. I alt det levende rundt seg så han livet og underne. For meg går det en linje fra enken som ga av det hun hadde til Hans Børli, som også ga av det han hadde får av talenter. For dem begge handler det om å gi av sitt, til tider var det eneste de eide og hadde å gi.
Jesus laget litt oppstyr der han gikk. Som en popartist eller filmstjerne. Hadde det vært i våre dager ville folk samlet seg om ham for å ta selfies eller for å få autografen hans. Små mennesker har vansker i slike folkeansamlinger. De sterke og store tar plassen. Skubber de andre unna. Så får man gjøre som folke som er løsningsorientert. De finner en utvei. Et tre. Og så er det noe med trær. De bærer ofte frukt. I bibelen er vi kjent med uttrykket "livets tre". For den lille mannen ble treet, et tre til forandring.
Sist søndag var temaet: Hva fundamenterer du ditt hus, ditt liv, på? Bygger du på fjellgrunn eller sandgrunn. Jesus presenteres som fjellgrunnen. Et trygt sted å bygge sitt liv på. Han er det levende, faste fundament. Denne søndagen kommer en videre utdypning av temaet. Han spør disiplene om hva folket sier om hm og hva de så mener. Peter slår fast at mange kan mene mye, men jeg tror og mener at du er den Salvede, den levende Guds Sønn. Peter har fått en innsikt og en forståelse av mannen Jesus. Det han sier er en kort trosbekjennelse. Denne bekjennelse er grunnfjellet. På den tro og denne bekjennelse vil nå Jesus bygge kirken. Derfor gir han Peter oppdraget. Og sier at han, det vil si: bekjennelsen hans, skal utgjøre grunnfjellet kirken skal bygges på. Peter får deretter tilnavnet Peter/Klippen.
Vi er omgitt av mer eller mindre dyktige selgere. Mennesker og bevegelser som selger svar og vil gi oss løsninger på livets mange spørsmål. De er dyktige. De bruker pr-rådgivere og hyrer inn influensere. Innimellom er det vanskelig å vite hva som er rett og hva som er galt. Rådgivere og veiledere er det mange av. Det var slik på Jesu tid også. Profeter og mirakelmenn mente seg å være de rette folkeførere. I stedet var de folkeforførere. Jesus oppfordrer oss til å være våkne. Det er vel så viktig i dag som da han sa det første gang. Det er så mange røster som krever vår oppmerksomhet. Falske profeter er det nok av. Falske påstander og usunne ideologier finner vi over alt.
Søndag 16. juni spør oss: hva gjør du med livet ditt? Livet er ikke bare en gave, men også en utfordring. Det er noe vi kjenner på hele tiden. Arbeid, helse, våre familier, venner, - livet inne i oss og omkring oss gir oss stadige utfordringer. Stadig må vi ta bestemmelser. Denne søndagen ber Jesus oss om å huske på å velge riktig. Vi har noe dyrebart å forvalte: våre liv. Vår sjel.
Rabbi, hvor bor du? Et spørsmål forandret livet til Andreas. Han var nysgjerrig og ville vite mer om han som Johannes døperen kalte Guds lam. Andreas sitt spørsmål og hans nysgjerrighet var begynnelsen på hans livs pilegrimsvandring. Slik er det ofte med tro og kunnskap. Det åpner seg nye landskap og nye tanker når vi våger å spørre. Hel den verdensvide kirken begynte med et enkelt spørsmål. J
Vi har begynt på treenighetstiden. Kirkeårets festtid er over. Jul, påske og pinse samlet seg i en festdag på Treenighetssøndagen, sist uke. . Nå venter den grønne tiden i kirken. Grønt er treenighetstidens farge. Det handler om vekst og utvikling. Den grønne tid skal være grotid i kirken og i sinn og hjerter. "Han skal vokse og jeg skal avta, sier Johannes i søndagens tekst. Slik er også første søndag i juni en dag i vekstens tegn. De to fetterne, Jesus og Johannes, har forskjellige roller, men samme mål for sitt arbeid. Johannes er han som pekte ut Jesus for folket da han sa: Se, der er Guds lam. En gammel tanke hos jødene var blitt til noe virkelig og nærværende. Og Johannes skulle rydde vei for han som Gud hadde plassert midt iblant dem. Se, - se!
Jeg hører det stadig om igjen: pinsen er vanskelig å bli klok på. Merkelig. For pinse er festen for den gode, skapende ånd. Ikke noe mer merkelig enn det. Det er en kraft i alt liv. En livskraft. Det er ånd, det. Når vi er i hyggelig vennelag, kan vi komme hjem og si det var slik en god atmosfære der. det var en god og fin ånd imellom oss. Det var godt. Fin tone oss i mellom. Det er ånd. Når våre kommer med liv og lys og skaperglede. Det er ånd. Ånd er den gode atmosfære og den livgivende kraften som våren demonstrerer for øynene våre. Og så er det noe som heter Hellig ånd. Som det er en god ånd mellom venner og kjærester, en ånd som binder oss sammen, er det også en Hellig Ånd som kobler oss opp mot Gud og det hellige, - og det evige. En ånd som binder Gud og oss sammen.
Også denne helgen er det konfirmasjoner. Ungdom lar seg bli bedt for og velsignet. De har tatt et valg. Vil konfirmeres i kirken. Det er ett av de mange viktige valg vi stilles overfor i livet. Hvilken vei vil jeg går? Hvilken side skal jeg velge? Denne søndagen, søndagen før pinse, setter Jesus fram et veivalg. Lyset og det gode, - eller? Vi tar gode valg og dumme valg. Det er nå engang slik livet er. Stadig nye valg. Jesus spør oss om vi er våkne på valgene vi tar?
Kristi Himmelfartsdagen blir nok av de fleste bare sett som fridag og ikke først og fremst en helligdag. Men i kirkens liv er den viktig. Dagen markerer et skille mellom det synlige og usynlige. Til nå har disiplene hatt Jesus synlig med seg. Etter den dramatiske påsken da de først trodde at alt var slutt, kom den store overraskelsen. Jesus hadde talt sant. Han hadde tatt imot hån og spott og død. Og så beseiret det alt sammen. Etter påske gikk han sammen med dem og delte både turer og måltid med sine venner. Men så kommer denne Himmelfartsdagen. Han tar avskjed og blir borte. Da er det rat at det står at de ble glade!!!??
Nå står fire konfirmasjonsdager framfor oss. Det er fest. Ungdom i sentrum. Det er en dag med glede og alvor. Mange holder tale for konfirmantene denne dagen. Jesus også. Evangelieteksten på søndag 5 april, er hentet fra Matteusevangeliet. Teksten (se nederst på siden) er et utsnitt av en lengre tale. Talen er en veiledning til godt og sant liv. Jesus viser vei. Han gir gode råd til unge som voksne. Les her:
Jeg husker en kortfilm med tittelen: Kraften som formet Norge, Den var laget av en strømleverandør. Poenget var vel å vise hvordan vi ved å temme fossene våre, og demme opp elvene våre, kunne lage elektrisk kraft. Elektrisk kraft som ble til industrieventyr og økonomisk vekst ............ Nå var kanskje den påstanden noe misvisende. Og litt vel historieløs. Eller kanskje bare litt perspektivløs. Den elektriske kraften ga landet vekst og velstand. Men det var kanhende noe helt annet som formet Norge. I år er det 1000 år siden Hellige Olav innførte Kristenretten her til lands.
Søndag 8. oktober kunne vi dele en god nyhet fra menighetens misjonsprosjekt i Mali i gudstjenesten: Malinké-folket fikk nytestamentet på sitt språk nå i september! Normisjonens misjonærer har i over 40 år arbeidet med å gi evangeliet til to folkeslag i Mali som ikke har hatt Guds Ord på sitt språk.
Trosopplæringa skal gi alle døpte fra 0 - 18 år mulighet til å bli kjent med den kristne tro og finne sin plass i menighetens fellesskap. Dette skjer ved at barn og unge får lære om det mest sentrale i den kristne troen og ha fokus på opplevelse, erfaring og deltakelse.
OTTESTAD KIRKEGÅRD har vokst seg stor med årene. Det er godt å ha en velpleid kirkegård med en egen minnelund. Men etter hvert som minnelunden er tatt i bruk, har vi opplevd problemer med at steinsettingen gror igjen. Det er det med rette kommet klager på.
Velkommen til babysang i menighetssalen på Stange menighetshus (Vollasvingen 1, Stange) hver fredag kl.12.00, til sangstund, prat og medbrakt niste.
Kaffe/te har vi 😊
Tangenmenighetråd , Romedal menighet, Stange menighet og Tro-Øst og Vest har egne facebook sider. Her kan du ta en titt på alle fire og se hva som er i fokus der.
Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:
Se instruksjoner for din nettlester under:
Internet explorer
Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"
Chrome
Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista
Firefox
Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert