Ubetinget kjærlighet

«Her gjelder det motsatte av janteloven: Du skal tro at du er noe i Guds øyne», skriver sokneprest Hilde Rosenkrantz.

Er det mulig å oppnå gunst og anerkjennelse uten å ha gjort seg fortjent til det? Når noe høres ut som det er for godt til å være sant, er det all grunn til å bli skeptisk. Mange vil kanskje tenke at her er det noe som ikke stemmer.

Men jeg tror ikke Titus ønsker å holde oss for narr når han skriver «Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene. Han frelste oss fordi han er barmhjertig»

Her hører vi at vi er omsluttet av en ubetinget kjærlighet fra Gud. Du er du og du duger.

Her gjelder det motsatte av janteloven: Du skal tro at du er noe i Guds øyne.

Det er ikke gjerninger som gjør oss fortjent til Guds kjærlighet, men for det vi er. Bare det at vi er til er nok til at vi er elsket.

Nåde kalles det.

Johannes Møllehave har skrevet en salme om det og første verset lyder slik:

«Nåden er ditt kvardagskår, nåden er det nære,
menneske som omgir deg, nåden er å vere.»

Hilde Rosenkrantz
Sokneprest i Bakklandet og Lademoen

------------

Ubetinget kjærlighet

Tidligere andakter i rekken «Ord til trøst, tro og håp»:

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Chrome

Firefox

Safari