21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. (Rom 3, 21-24)
Verden er urettferdig.
En usentimental tese fra barndommen, som sannsynligvis er nokså sann. Forhold og faktorer surrer rundt uten kontroll og gir ulike forutsetninger og muligheter. Og derfor finnes et dyptfølt sukk som de fleste har ytret:
- Urettferdig!
Vi kan løfte blikket litt lenger ut i virkelighetene og gjenkjenne sukket. Jakten på rettferdighet er en sentral faktor i nesten alle slags internasjonale sammenligninger. FN's 17 bærekraftmål er full av rettferdighetsperspektiver, og behovet for global utlikning av urimelige forskjeller er enormt. Rettferdighet er så absolutt også et tema i vår tro. I følge bibel.no er en eller annen form av ordet rettferd brukt 685 ganger i Bibelen. Kjærlighet når bare opp til 180, nåde 220.
Men selv om begrepet er sentralt er det vanskelig å definere. Er rettferdighet at alle skal få som fortjent? Er det snarere snakk om at alle skal behandles rimelig og i takt med moralske prinsipper? Rettferdighet tangerer både dyd, etikk og lov og er en dyp og spennende filosofisk brønn.
Rettferdighet er et slags imperativ i menneskets sjel, en medfødt lengsel. Augustin snakker om hjertet som er "urolig til det hviler i deg". Kanskje henger rettferdighetslengselen sammen med dette urolige hjerte. Mennesket er skapt i Guds bilde, med en rest av denne spesielle rettferdigheten i seg. Men vi klarer ikke gjenskape den selv, verken med etikk eller lov. Filosofien finner ikke svaret.
«Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven», skriver Paulus til romerne. Det er fascinerende. Ikke ved traktater eller ordninger, ikke ved bærekraftmål og moral, men en helt annerledes rettferdighet: En som ikke er kompleks, men som utsletter alle våre forbehold og forskjeller. Guds rettferdighet, vist og realisert ved den oppstandne.
Det er en fantastisk visjon; en absolutt, umenneskelig rettferdighet helt inne ved kjernen av det vi lengter etter og håper på, et sted hvor menneskets unisone sukk stilner.
Håkon Olaussen
Prost i Namdal
------------
Tidligere andakter i rekka «Ord til trøst, tro og håp»:
- 13. mars 2020: «Ingen er alene» - Biskop Herborg Finnset
- 15. mars 2020: «Kjærlighetens makt» - Biskop Herborg Finnset
- 17. mars 2020: «Ord om trøst» - Sokneprest Torstein Amundsen
- 19. mars 2020: «Ord til trøyst og håp» - Domprost Ragnhild Jepsen
- 20. mars 2020: «Når det lille blir stort» - Sokneprest Steinar Leirvik
- 24. mars 2020: «Håp i ei merkelig tid» - Sokneprest Kristian Kjenes
- 26. mars 2020: «Ord i en krevende tid» - Teologistudent/Prestevikar Benjamin Isachsen
- 27. mars 2020: «Har en drøm» - Prost Jon Henrik Gulbrandsen
- 29. mars 2020: «Ord til trøst» - Sokneprest Tine Jøhnk
- 31. mars 2020: «Kom og hvil deg» - Sokneprest Ole Thomas Bientie Reiten
- 2. april 2020: «Håpets lys er tent» - Sokneprest Frida Sofie Øyen
- 3. april 2020: «Mer enn det daglige brød» - Sokneprest Geir Henrik Gravaas
- 5. april 2020: «Into the unknown» - Sokneprest Kristine Setran