De to kvinneskikkelsene mellom etasjene symboliserer Loven og Evangeliet. Loven har lovtavle og pisk i hendene. Evangeliet holder palmegrener og seiersfanen i hendene.
Altertavlen er fra 1699, men vi vet ikke hvem som har laget den Historien sier at han var hollender, men vi har ikke navnet hans. De nordmennene som hjalp til med treskjærerarbeidet overtok etter hvert ansvaret, og det var Lars Sivertsen og hans medarbeidere som fullførte verket. Det er trolig samme mann som også har laget prekestolen som kom til kirken samme år som altertavlen.
Den rike embetsmannsenken Karen Toller ga 500 riksdaler til altertavlen, og den ble utstyrt med våpenskjoldet til hennes familie.
Domkirkens opprinnelige barokkinteriør består av tre praktstykker: altertavlen, prekestolen og orgelfasaden til hovedorgelet. Da prekestolen og altertavlen kom på plass i 1699 ble det gjennombruddet for en stilepoke. Dette er de første eksemplene på den såkalte akantusbarokken i Norge, en stilart som skulle spre seg til store deler av landet. Akantus er en planteslekt fra middelhavsområdet som i oldtiden ble brukt til utsmykning i religiøs sammenheng av både hellenerne og romerne.