Noen ganger blir vi reddet av sammenhengen.
Det gjelder denne søndagen. For i dagens evangelietekst om Marta og Maria er det sammenhengen som gir oss svaret på hva det ene nødvendige er. Og som forteller oss hva det vil si å velge den gode del. Når vi hører fortellingen om Marta, som gjør seg strev og uro med så mange ting. Og Maria, som bare sitter ved Jesu føtter, så tegner det seg forskjellige bilder hos hver og en av oss. Og dere som har hørt denne teksten utallige ganger opp i gjennom, har båret med dere disse bildene. Men jeg våger den påstanden, at disse bildene ikke har tatt hensyn til den sammenhengen fortellingen står i.
For det er nemlig sammenhengen som redder oss og som gir oss et helt nytt bilde.
Bare hør: Foran vår tekst i evangeliet etter Lukas, står fortellingen om den barmhjertige samaritanen.
Og hva er det som skjer der? Jo, der gjør både presten og levitten seg strev og uro med så mange ting og går forbi, mens det kun er samaritanen som setter seg ved den forkomnes føtter. Med andre ord: Det er bare samaritanen som gjør det ene nødvendige, og som dermed velger den gode del. Enda tydeligere blir sammenhengen når vi husker på at Jesus forteller om den barmhjertige samaritanen for å forklare hva det vil si å elske sin neste som seg selv. Så drar Jesus og disiplene videre og kommer til Marta og Maria. Det er sammenhengen. Og den er ikke uvesentlig. For denne sammenhengen åpner opp for helt nye bilder i fortellingen om Marta og Maria. Men det er enda en sammenheng. En sammenheng som viser at vi er på rett spor.
For etter besøket hos Marta og Maria, forteller Lukas om hvordan Jesus lærer disiplene å be Herrens bønn, Fadervår.Og han forteller dem også hvorfor de skal be slik. Jesu begrunnelse er denne: «Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: ‘Kjære, lån meg tre brød! En venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham. Tror dere han da vil svare der innefra: ‘Ikke forstyrr meg! Nei, sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, vil han i alle fall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.»
Hva forteller denne sammenhengen oss? Jo, den forteller oss hva som ligger i å velge den gode del. Den sier hva vi skal gjøre når: Ett er nødvendig! Og det er: Å ta imot den som på sin reise har falt blant røvere. Å ta imot den som har dratt videre og kommer til ditt hus. Å gi brød til den som søker husly midt på natten. Å lukke opp for den som banker på. Ser du sammenhengen? Ser du bildet?
Sammenhengen som redder oss. Et nytt bilde som forandrer så mye.
Kjære dere. Vi trenger ikke bedrive særlig avansert teologi for å plassere dagens tekst og den sammenhengen den står i, rett inn i dagens avisoverskrifter og bilder av mennesker på flukt. Vi kan bare lese vår Bibel der denne sammenhengen blir sjenerende nærgående: «Du skal elske … din neste som deg selv … Hvem er så min neste? … En mann var på vei … falt i hendene på røvere … lot han ligge halvdød … gikk rett forbi … da de dro videre … tok imot ham i huset sitt … ett er nødvendig … valgt den gode del … lån meg tre brød … en som er på reise er kommet til meg … bank på så, skal det lukkes opp …»
Noen ganger blir vi reddet av sammenhengen.
Og nye bilder tegner seg. Andre ganger er det motsatt. Da er det bildet som redder oss, og skaper nye sammenhenger. Du har sikker gjettet hvilket bilde jeg tenker på. Bildet av tre-åringen med hodet ned i sanden på stranden. En som var på reise sammen med søsken og foreldre. Blant røvere. Som dro videre. Banket på.
Midt på natten, men som aldri fikk oppleve neste dag. Bildet som skjærer seg inn i deg. Og skaper nye sammenhenger. Og river ned distansen mellom mitt trygge liv og livene til de som er på flukt. De som banker på våre grenser. Som ber om det ene nødvendige, fordi alt det andre et tatt fra dem.
…
«Hvor få kan vi slippe unna med å ta imot?» Det er en forferdelig spørsmålsstilling. Et spørsmål som røper en total mangel på sammenheng. Ja, som snur det hele på hodet. For sammenhengen er denne: Velsignelsen ligger i å ta imot.
Noen ganger blir vi reddet av sammenhengen.
Øyvind Kvarstein
Dagens prekentekst Lukas 10.38-42:
Jesus kom til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»