Den danske salmedikteren Grundtvig har hjulpet oss med ord i starten av gudstjenesten, og skal også gi oss språk når vi avslutter. Allerede på 1800-tallet skrev han om Ånden som vifter hjemlig gjennom løvet og lufter liflig under sky – om pinseliljetid og sommer lys og blid. Ofte bruker Grundtvig ”livslyset” om Den Hellige Ånd. Han har hjulpet oss å forstå hva det betyr når vi bekjenner at ”vi tror på Den Hellige Ånd som er Herre og gjør levende”.
Vi har også hørt fortellingen fra pinsedag i Jerusalem – da Ånden kom over disiplene som ildtunger. Dette har Hugo Lous Mohr illustret vakkert i takmaleriet i sørskipet. Den fortellingen står i kontrast til teksten vi hørte fra Det gamle testamentet; da folket ville bygget et tårn som strakte seg opp til himmelen. Også dette er illustrert i takmaleriet – bak i koret her. - Da folket ble spredt og språkene ble forskjellige så det -bokstavelig talt – ble skapt babelsk forvirring.- Forfatteren Eivind Skeie skriver om dette:
I tårnets bilde
så vi oss som guder.
Nå er vi hjemløse
og uten ord å bo i.
Vi taler uten å forstå.
Vi ser uten å skjønne.
Vi løfter våre armer
og roper ut
vårt hat og vår fortvilelse
Under himmelens taushet
søker vi det ordet
som får hjerter til å brenne.
….
Allerede på pinsedagen i Jerusalem ser det ut til at det tause ropet ble besvart. Disiplene evnet å snakke om Gud på en måte som alle kunne forstå og fatte håp til, tross ulike språk.
Denne dagen kommer derfor med håp også til vår kirke. Tenk om vi kunne lære oss et språk som åpner opp - og gir livslys til enda flere. Så vi midt i forvirring, polarisering og statistikk som peker nedover, kan få se et annerledes liv spire fram. - Et liv som samler og gir innsikt og enhet. Tenk om Gud kunne virke med sin Ånd i vår kirke, så dette i enda større grad kan bli virkelighet.
Løftet om Den Hellige Ånd i dagens prekentekst er hentet fra det vi kaller Jesu avskjedstale til disiplene. Her antyder Jesus at Ånden - Guds livgivende kraft i naturen og i kirken – vil komme til disiplene. Ånden vil gjøre det han har lært dem om Guds kjærlighet og rettferdighet aktuelt og levende der de er.
Det er ett konkret løfte i dagens tekst jeg særlig vil fokusere: Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt som jeg har sagt dere.
Det greske ordet som er oversatt til norsk med ”minne om”, slik det står her, i aktiv form av verbet, finnes bare denne gangen i Johannes-evangeliet. Men det samme verbet, brukes i passiv et par ganger tidligere hos Johannes. Den norske oversettelsen er da ”huske”.
Begge gangene, i det andre og i det tolvte kapittel –
handler det om at disiplene – etter Jesu oppstandelse – husket noe Jesus hadde sagt, men som de da ikke hadde skjønt. Som i kapittel to: Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt. Og i kapittel tolv,:16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var stått opp, husket de.
Løftet om at Ånden vil minne om – eller hjelpe å huske, gir oss anledning til å forvente det samme: Den Hellige Ånd vil hjelpe oss å huske ting som før har vært død kunnskap, eller bli berørt av noe vi tidligere kanskje ikke har vært klar over. Det greske verbet for å huske eller minne om betyr ikke bare å bringe fram i minnet. - Det vi på engelsk kaller ”to recall”. Ånden kan hjelpe oss å forstå betydningen av det Jesus har sagt. Den kan virke på en slik måte at vi aner noe vi ikke har naturlig forutsetning for å se.
Det er vanskelig å få tak i dette, og det er ikke lett å sette ord på. Men jeg tror de fleste av oss har erfart det – om ikke annet så i korte glimt. For eksempel når noe av kunsten i kirkerommet trer fram – når domkoret synger – eller organistene spiller, eller når noe blir sagt eller lest. - At vi kan erfare en dypere berøring som vitaliserer oss. – Som gjør at det ”brenner i hjertet”, så det skapes tilhørighet og frimodighet. – Denne type erfaringer tilsløres lett når hverdagen skrur tempoet opp og sinnets og hjertets mottakelighet har en tendens til å sløves.
Den internasjonalt kjente karmelittmunken Thomas Merton – snakket om å øve opp evnen til å lytte etter ”The silent drummer” – Å lytte etter ”den forsiktige trommeslageren”. Det er Mertons bilde på å sette oss i en posisjon der vi for eksempel kan ane Guds stemme som en befriende inspirasjon når andre impulser skaper usikkerhet. – Å øve opp evnen til – om enn vagt - å skjelne hva som vil være en sunn retning i ulike valgsituasjoner.
Det handler ikke om å legge fornuften eller teologien eller musikkvitenskapen til side. Men å erkjenne at vi midt i alt dette kan finne Gud. Vi kan – for å bruke ordet fra dagens tekst – komme til å huske en virkelighet som ikke står i motsetning til den vi befinner oss i til daglig, men som går ut over den. Og som skaper håp og forventning. Den Hellige Ånd kan gi liv til den kristne tro så livsmotet våkner, fellesskapet styrkes og en indre motivasjonen driver oss ut for å dele det gode livet med flere.
I dag feirer vi den Ånd som gir liv til naturen og som blåser sitt liv inn i kirker over hele verden. Vi feirer med Grundtvig at dette livslyset også er kommet til oss – til våre ulike personligheter og historier. Det blir gitt hver og én av oss som gave i dåpen og kommer til oss i nattverdens brød og vin. Den Hellige Ånd vil hjelpe oss å huske det ordet som får hjerter til å brenne.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og ér og være skal, én sann Gud fra evighet og til evighet. AMEN
Tekster: 1. Mos 11, 1-9, Ps 63, Acta 2,1-9. Preken: Joh 14, 23 – 29