Om kjærligheten

Mange tenker kanskje når de hører dagens tekster at skaperverket ikke er fullt så enkelt som Skaperen hadde tenkt seg …

Om kjærligheten

Samlivet er noe av det vakreste, men også noe av det mest smertefulle vi kan erfare. – De siste dagene har jeg hatt Bjørn Eidsvågs gamle tekst i bakhodet:

Håper kjærligheten overgår vår evne til å leve i den, og hevet over hva enn vi forstår at den er hos oss hele tiden, hele tiden.

I dag vet vi at samliv kan konstrueres på mange måter og ut fra mange forutsetninger. Bare de siste 50 år har vi sett hvordan tradisjonelle konstruksjoner av forholdet mellom kjønnene har vist seg å være både utilstrekkelige og undertrykkende. 

Hva har da disse gamle tekstene om mann og kvinne å melde inn i vår moderne tid? – De roper i alle fall om hvor nødvendig det er å lese tekstene i lys av både den historiske kontekst de ble skrevet i og i lys av vår egen historiske kontekst.

Jesus henviser i dagens evangelietekst til Moseloven. Menn som ville vrake ektefellene ble påbudt å skrive ut skilsmissebrev. Det var en beskyttelse for kvinnen. Uten skilsmissebrev ville hun blitt stående alene, økonomisk og sosialt.  Skilsmissebrevet ga henne anledning til å gifte seg på nytt og bli forsørget av en ny mann. I vår mer og mer likestilte kultur er dette lite aktuelt. Samtidig ser vi at Jesus aksepterte at både skilsmisse og gjengifte kunne være nødvendig, uten at det skal være vårt hovedtema i dag.

Vi leser heller ikke bibeltekstene isolert. Vi leser dem i et helbibelsk perspektiv, der noen tekster kan belyse andre tekster. For eksempel kan det gi mening å lese Salomos Høysang - som hyller kjærligheten mellom to elskende – i dialog med dagens tekster.  Hør bare hva domkoret skal gi oss fra Høysangen under nattverden:

Sett meg som et segl på ditt hjerte,
et stempel på din arm!
For kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen er ubøyelig som dødsriket.
Den brenner som flammende ild, en Herrens brann.
Veldige vann slukker ikke kjærligheten,
elver skyller den ikke bort.

Som lutherske kristne kaster vi verken vakre eller vanskelige tekster over bord, - vi prøver å trenge inn i hensikten med dem. – Vi reflekterer over tekstene ut fra den innsikt vi har fått om Gud, om mennesket og om verden ved å be, studere og ved å leve og utvikle oss som mennesker i kirken og i samfunnet.

Hva kan vi som moderne nordmenn hente ut fra dagens evangelietekst om ekteskapet?

Det første jeg legger merke til er hvem som stiller spørsmålet om ekteskap og skilsmisse. Det ser ikke ut til å være mennesker som sliter med samlivet. – Det er fariseerne. De var opptatt av å tolke den jødiske læren, Toraen.  Nå ville de sette Jesus på prøve.

Det kan virke som de var opptatt av rammene rundt samlivet, mer enn av den relasjonen som skulle utfolde seg og vernes. Kan fariseerne her representere dagens ekteskapsidealister, de som hevder at ekteskapet er bra uansett?  – At kvaliteten i et samliv nærmest er noe som oppstår i kraft av selve vigselsattesten?

Jesus underslår ikke at bånd må brytes og at forpliktende rammer for samlivet er nødvendig.  Erfaringen har også vist at styrken i et samliv kan fremmes og sikres gjennom en formalisering som skaper trygghet for alle de involverte.  Ekteskapet er med på å synliggjøre og ivareta samfunnsmessige rammer og reguleringer som er nyttige for de som lever sammen. Ikke minst for barna.

Men er det denne rammen som er målet?  Ordningene skal beskytte og gi trygghet. De kan dog ikke skape liv eller oppfylle Guds vilje. De nye rammene bidrar til at de to kan være ett, sier Jesus. Det er relasjonen som er målet. Kjærligheten som binder de to sammen til én kropp. Det er fellesskap Gud vil. Der vi respekterer og elsker i et gjensidig, dynamisk og forpliktende samliv.

Denne søndagen kan minne oss om å pleie de gavene samlivet gir, det være seg heterofilt eller homofilt; – den gjensidige anerkjennelsen, kommunikasjonen, intimiteten og seksualiteten, og det å kunne løse oppgaver i fellesskap. – I sangen «Hjertets lys» gir Anne Grete Preus språk til denne gaven på en måte som til forveksling kan minne om Salomos Høysang:

Jeg våkner tidlig, ligger stille i vår seng
Smiler til deg som gjør gold mark til blomstereng
To elskende, to levende, to gode
Og vannet under isen blir musikk
Hjertets lys, hjertets lys


Men er skaperverket så enkelt som Skaperen hadde tenkt seg? Gud visste nok at det var en risiko å skape mennesket. Gud visste nok at hjertene kunne bli harde. Gud visste nok at det var destruktivt å bli værende i et ekteskap som bryter ned helsa mer enn å fremme den.

Men Skaperen er Herre over alle slekter. Bare Gud er kjærligheten. Bare Gud er evig god. - Gud kan la nye fellesskap spire fram og gjøre harde hjerter myke.  Derfor er gaven til oss alle i dag – om vi er enslige, samboende eller gifte – denne kjærligheten som Bjørn Eidsvåg håper på; – den som overgår vår evne til å leve i den. Og hevet over hva enn vi forstår – den blir hos oss hele tiden. Hele tiden.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og være skal, én sann Gud, fra evighet til evighet.

Preken i Oslo domkirke av Anne-May Grasaas
Preken: Markus 10,–9

 –

1) Jfr salme etter preken

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"