Mot slutten av 1600-tallet var det stadig mer vanlig nedover i Europa at folk eide sine egne lommeur. Men ikke alle i Christiania hadde råd til dette, og da kirken ble bygget kostet byen derfor på seg et kirkeur – med minuttviser, også en nyvinning fra kontinentet.
Historien forteller at en svensk falskmynter tilbød seg å lage urverket, mot å få ettergitt dødsstraffen. Imidlertid tilkalte man en engelsk urmaker, som installerte et urverk han hadde med seg. Dette uret viste seg tidlig ikke å være helt pålitelig, og har siden vært gjenstand for reparasjoner, og et samtaleemne på byen. Hvordan det gikk med falskmyntneren forteller ikke historien