Domkirken var lenge den høyeste bygningen i byen, og et godt utkikkspunkt for brannvakten. Ved påbyggingen av tårnet i 1850, ble det etablert et vaktrom i tårnet, 80 meter og 197 trinn over bakken. Vaktrommet, som er plassert i bronsekuppelen der hvor denne smalner av, har åtte vinduer mot alle kanter av byen. Her holdt tårnvaktene utkikk natt og dag.
Selve brannstasjonen lå i bygningen ut mot Karl Johans gate. Dette var byens hovedbrannstasjon fra 1856 til 1941. Brannskudd og klokkeklang ga varsel om brann til byens befolkning. Et rødt flagg ble heist ut av vinduet om dagen, og en fakkel om natten, i brannretningen.
Ettersom byen krøp nærmere kirken og bygningene rundt ble høyere, ble tårnets betydning i brannberedskapen svekket. Med moderne teknologi – telefon og telegraf – ble tårnvakten både gammeldags og overflødig.