Oslo domkirke er åpen så mye som mulig. Nå er kirken åpen hver dag fra kl. 10 til 16 (untatt fredag). I tillegg er domkirken nattåpen hver fredag gjennom hele året (fra kl. 16 til 06). Det har den vært i snart fem år. Nattåpen kirke er svært populær, og i 2014 kom til sammen 38 835 mennesker innom.
Nattåpen er et samarbeid mellom Oslo domkirke og Kirkens Bymisjon. Alle er velkommen inn til et trygt og hellig rom midt i sentrum. Et rom for stillhet og hvile, bønn og lystenning eller en prat med frivillige kirkeverter.
– I vårt kaotiske liv er det viktig for folk å finne et fristed. Et sted man kan være seg selv. Der ingen forventer noe av deg, ingen krever noe. Et sted man kan hvile i stillhet, sier Andrea.
Ro og varme
Hun har vært frivillig vert i Nattåpen kirke de fire siste årene, og i år er det 40 frivillige som holder domkirken nattåpen hver fredag frakl. 16 til 06 lørdag morgen. –De frivillige vertene ivaretar rommet og menneskene i det. Vertene er åpne for samtale og kan henvise til offentlige hjelpeinstanser når det er ønskelig. De deltar på kurs og får oppfølging og faglig påfyll underveis. Når man er frivillig binder man seg til et halvt år av gangen og inngår i en fast oppsatt vaktordning.
– Kirkerommet er åpent for alle, på kryss av land og religion. Alle er velkommen, uansett hvem de er eller hvor de kommer fra, sier Andrea.
For Andrea var domkirken det fristedet hun og sønnen hadde da han var mindre. Domkirken og lysgloben ble et viktig sted for dem. Nå er hun glad for at hun kan være med å holde kirken åpen for andre.
– En åpen dør inn til domkirkens hellige rom er det beste vi kan gi byens befolkning og de tilreisende. Mange kommer hit for å beundre et vakkert kirkerom. Andre kommer for å finne ro. For å hvile, tenne lys eller skrive en bønnelapp. Men mange mennesker sliter. Noen kommer med sorg. Noen er rusa, psykisk ustabile, slitne og trette. Andre er bostedsløse, arbeidsløse og mange er ensomme. Det er plass for alle i nattåpen kirke.
Bevegende møter
De frivillige vertene er tilgjengelige for samtale hvis folk ønsker det. Men de fleste som besøker kirken søker stillhet.
– Da jeg startet som frivillig var jeg opptatt av viktigheten av samtale. Nå som jeg er mer erfaren og tryggere i rollen som kirkevert, opplever jeg at rommet i seg selv er det viktigste. Alle bærer med seg sine ulike historier inn. Her kan man legge dem fra seg for en stund eller man kan ta dem frem. Jeg tror mye kan bli reparert om man åpner seg for rommet.
Fredagen er delt opp i tre vakttider, ettermiddag, kveld og natt. Det er tre frivillige på hver vakt. Etterhvert som natten faller på endrer aktiviteten seg. Ettermiddagen har fredagsmesse og mange besøkende. Kvelden er ofte rolig og meditativ. Natten byr på stillhet og utfordringer.
– Vi opplever mye fint om natten. Jeg er overrasket over hvor mange unge mennesker som kommer og hvordan de møter rommet med ydmykhet. Unge gutter som har vært på byen, demper seg. Unge kvinner tar av seg de høyhælte skoene og går i strømpelesten bort til globen for å tenne lys. Natten åpner opp for følelser. Både smerte, sorg og glede. Det er bevegende å oppleve, sier Andrea.
Varme og hvile
Domkirken er ikke et overnattingssted. Besøkende kan hvile i kirkebenken, finne ro og varme, men kan ikke legge seg til for å sove.
– Vi er glade for at Kirkens Bymisjon og Røde Kors har overnattingstilbud til fattige tilreisende. Det er mange i byen som ikke har noe sted å bo. Hos oss kan de hvile og varme seg.
Det kan oppstå uventede og utfordrende situasjoner. Derfor er teamarbeidet mellom de tre på vakt viktig.
– Et åpent kirkerom midt i sentrum er uforutsigbart. Man vet aldri hvordan vakten blir. Vi er medmennesker i kirkerommet. Vi trygger og tilrettelegger. Lytter og hjelper hvis det trengs.
– Hvilke egenskaper bør en frivillig kirkevert i Nattåpen ha?
– Tålmodighet er viktig. Evnen til empati, til å se mennesker. Man må også kunne sette grenser. Men det aller viktigste er nok å være seg selv og være åpen for alle som kommer inn, sier Andrea.
– Jeg føler meg privilegert og takknemlig over å være vert i domkirken. Jeg opplever at jeg får, mer enn jeg gir.
Hun synes det er fint med høye besøkstall, og ønsker at mange flere besøker den nattåpne kirken.
– Det viktigste er likevel ikke tallene, men enkeltmennesket. Har et menneske opplevd en god stund i domkirken er jeg fornøyd, sier Andrea Sollie.
Tekst: Elisabeth Rygg. Foto: Miriam S. Follesø.