Fasten har begynt.

Denne fiolette tiden midten på vinteren. Hva er egentlig faste i kristendommen? Det er ungdommen som spør. De unge i byen vår går på skolen sammen med muslimske venner, og i deres familier fastes det. Så da spør de, hva med fasten i vår tradisjon? Ja, hva skal vi svare? I år sammenfaller den kristne fasten sammen med deler av ramadan. I flere uker er vi i fastetid sammen.

Fasten har begynt.

Søker vi på ordet faste på nettet er det ikke den religiøse fasten som dukker opp på skjermen, men en ny helsetrend om å faste større eller mindre deler av dagen, avhengig av alder. Den helsemotiverte fasten lover bedre fordøyelse og slankere kropp.

Begrepet faste har en aktualitet. Faste kommer av å holde fast. I tidligere tider knyttes dette til regler for å avstå fra visse typer mat.  Reglene var strenge, det skulle ikke spises kjøtt i hele langfasten. Det er tradisjoner for å holde faste i Norge gjennom mange århundrer. I år markerer vi 750-årsjubileum for Magnus Lagabøters lov. I Gulatingslovens kristendomsbolk, er det strenge regler for fasten. Hvis en ble oppdaget i å spise kjøtt måtte en bøte med 3 merker smør til Biskopen. Men hvis en ikke hadde kjøtt skulle en gå til noen naboer å by matskifte. Hvis ikke det gikk bra skulle en spise sitt kjøtt for å berge livet. Slik ser vi at Magnus Lagabøters liv staket ut kursen for et nytt barmhjertig Norge. Loven skulle tjene mennesket. Faste regler gjaldt, men med en ny fremming av menneskeverdet.

Fra Landsloven går vi tilbake til vår tid og henter opp igjen spørsmålet. Hva er kristen faste i dag i en luthersk kirke?

Fasten følges av mange f-ord i bibeltekstene.

Ord på f som har en negativ klang. Det er fristelse, farer, forførelser, fravær og fall.

Ved første tilnærming kan det virke som fasten har lite å by på. Lite som tar oss med til noe livgivende, noe vi trenger. Og skal ikke en spiritualitet bidra til å styrke livet, for oss, for vår neste og for vår verden?

Styrke troen, kjærligheten.

Jo, jeg tror fasten har mye å by på.

Fasten kan få følge av et annet ord på f, fokus.

Fasten kan være en øvelse i å samle seg mot det sentrale. Å ikke vike unna. Å ikke velge den lette vei. Men holde fast i det viktige. Det var dette det handlet om i ordvekslingen mellom Peter og Jesus i søndagens/dagens prekentekst.  

Sjelden er det så mye temperament i ordvekslingen mellom disse to vennene. Da Peter hører om lidelse, død og pine kommer han med en irettesettelse. Det vil si: det han trodde var det rette. Jesus parerer og sier at nei, det er ingen vei utenom. Guds vei til menneskene går gjennom lidelse og død. For å vise at Gud tar del i vår menneskelighet. For å komme helt nær. 

Peter blir møtt med harde ord: Jesus kaller Peter med selve Satannavnet. Å si det er som å banne i kirka! Uhørt.

Men Jesus hadde nok sine grunner for valg av ord. Peter kalles også Skandelon. Det samme ordet som i skandale. Det kan oversettes med snublestein. Det som gjør at en faller.

Like før denne ordvekslingen skriver Matteus at Jesus kaller Peter klippen. Den som kirken skal bli bygd på.

Fra klippe til snublestein på kort varsel. Snakk om fall!

Fasten minner oss om at det er en fare å bli for høy på seg selv. Fasten tar oss med til en erkjennelse om at vi er mennesker. Askeonsdagen sier oss at vi er støv og videre i fasten trenger vi påminnelsen om å at vi er påvirkelige, unnvikende og skjøre. Vi kan lett føres vill. 

Det er sikkert flere enn meg som reagerer på at Jesus kaller vennen sin for Satan. Få av oss bruker slike ord i det daglige. Men demonisering er ikke fremmed i vår verden eller kultur. Det veksler hvem som får slike betegnelser.

Fra vår nære fortid i Europa vet vi at jødene fikk en slik fordømmende merkelapp på seg, de ble beskyldt for alle problemer i tiden. Slik ble et folkemord mulig. Som en påminnelse om dette og en oppreisning har det i utallige europeiske byer blitt laget det som heter snublesteiner. Brostein, er lagt i gater, litt hevet over de andre. Brosteinen er belagt i kobber med navn på dem som bodde i husene rett ved, og som ble sendt i døden. Snublesteinene er der som et varsko om hva som kan skje i vår verden når vi demoniserer andre mennesker. At det er en skandale for vår felles menneskehet. Snublestein.

Det skjer pågående folkemord i vår tid også. Skal vi ikke lære?

Det nestsiste ordet i fasten på f kan være fred. For faste er å spørre «Hvem våker med Jesus i verdens natt». Vår verden trenger bønn om fred akkurat i denne fasten. I domkirker over hele landet ringes det inn til fredsbønn på onsdager kl 12, også her i Oslo domkirke fra neste uke. Vi samler oss i bønn for fred i Gaza, i Ukraina og andre glemte steder. Fasten er å våke og be om fred i rettferdighet og nestekjærlighet.

Fastens aller siste f-ord er kanskje fellesskap. Religiøs faste har ofte fått de følgene at en har fjernet seg fra livet, selv om formålet har vært godt, kontemplasjon og bønn. En kristen faste skal ikke bare være en egenøvelse. Slankefasten kan i verste fall være en slik egotripp. Det er et hån mot en sultende verden at vi snevrer vårt fokus til slanking. En kristen faste skal fokusere på fellesskap. Det er noe vi trenger i vår tid, for å hindre merkelapper og demonisering. Et fellesskap som tar høyde for sårbarhet og menneskelig ulikhet. Et fellesskap med hverandre og med Gud. I dette kan vi lære av våre muslimske søsken. Der er fasten også en fest i fellesskap, der holdes det fast i at det er viktig å møtes til måltid.

Så når vi møtes til nattverdsbordet er det med en oppmerksomhet om vårt verdensvide fellesskap. Når vi mottar brødoblaten i vår hånd vet vi at mange mennesker kun får en så liten mengde mat i sin hånd i dag. Som menneskehet knyttes vi sammen i ansvar og barmhjertighet. Til et fellesskap med hverandre og Gud. Fasten hjelper oss til det.

 

Vi ønsker velkommen til Oslo domkirke i fastetiden og håper å gi gode innblikk i mange av de spørsmålene som dukker opp i denne tiden.

Velkommen til høymesser, bønn og domkirkeakademiet.

Høymesse 1. søndag i fastetiden
Søndag 18. februar kl. 11.00
Om lidelsen og Peters protest
Valborg Orset Stene, liturg
Sangere fra Oslo Domkor
Vivianne Sydnes, dirigent
Marcus André Berg, orgel
 
Tekst: Matt 16, 21–23
Offermål: Kirkemusikk
Foredrag og kirkekaffe i krypten etter høymessen
 
Domkirkeakademiet:
«Kristendommen ifølge Det gamle testamentet: Livet og lova i Guds verd»
Søndag 18. februar kl. 12.30 etter høymessen
Krypten i Oslo domkirke
Kulturinngangen
Inngang på venstre side
 
Ingunn Aadland, førsteamanuensis ved MF

Det bibelske universet er spenningsfylt og samansett. Og i kyrkja si historie har fortellingane og poesien frå GT blitt brukt til å både utvida og avgrensa teologien. Korleis kan ei kristen lesing av Det gamle testamente sjå ut i dag?

Bønn for fred i fredagsmessen
Fredag 23. februar kl. 17.00
 
På lørdag, siste helgen i februar, er det to år siden invasjonen av Ukraina. I samarbeid med Norges Kristne Råd, markerer Oslo domkirke dette i fredagsmessen 23. februar klokken 17.00.
 
I messen denne ettermiddagen ber vi om fred i verden, om forsoning og forbrødring mellom nasjoner, og vi ber spesielt for det ukrainske folk.
 
Christian Kringstad Kielland, liturg
Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd
Kåre Nordstoga, orgel
 
Høymesse 2. søndag i fastetiden
Søndag 25. februar kl. 11.00
«Syndene dine er tilgitt.»
 
Fastetiden oppfordrer til et saktere tempo, til ettertanke og selvransakelse. Den første teksten vi leser i søndagens høymesse handler om Adam og Eva som gjemmer seg i frykt for Gud.
 
Evangeliet svarer med kvinnen som bærer sine mange synder til Jesu føtter og blir tilgitt. Fasten forbindes kanskje først og fremst med forsakelse som er dens innhold, men fastens budskap er at våre synder er tilgitt.
 
Christian Kringstad Kielland, liturg
Sangere fra Oslo Domkor
Vivianne Sydnes, dirigent
Kåre Nordstoga, orgel
 
Tekst: Luk 7, 36–50
Offermål: Diakoni
 
Høymesse 3. søndag i fastetiden
Jesus driver ut en vond ånd
Søndag 3. mars kl. 11.00
 
Valborg Orset Stene, liturg
Trefoldighet Jentekor
Edle Stray-Pedersen, dirigent
Marcus André Berg, orgel
 
Tekst: Mark 9, 17–29
Offermål: Åpen kirke
 
Festivalhøymesse
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival
«Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv».
Søndag 10. mars kl. 11.00
4. søndag i fastetiden
 
Paulus' skrifter var viktige for Luthers lære om at troen alene gir frelse. Denne søndagen handler tekstene om at verden allerede er forsont med Gud. Derfor er alt vi trenger å gjøre å ta imot Guds kjærlighet – men kanskje er selv dette vanskelig nok.
 
I denne festivalhøymessen gleder vi oss over å ledes i sang av Oslo domkirkes guttekor under ledelse av David Maiwald.
 
Christian Kringstad Kielland, liturg
Oslo Domkirkes Guttekor
David Maiwald, dirigent
Kåre Nordstoga, orgel
 
Tekst: Joh 3, 11-16
Offermål: Kirkemusikk 

Fasten tar slutt i overgangen påskenatt til 1. påskedag. Maria budskapsdag (søndag 17. mars) og dagene fra palmesøndag blir annonsert i egen programpost.

 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"