Fastetiden varer i førti dager: fra askeonsdag og frem til påskenatt. Denne måten å telle på innbefatter ikke søndagene. Søndagene er ifølge tradisjonen alltid høytid, og unntatt fasten.
Førti er et symboltungt tall i bibelen. Det peker tilbake på israelfolkets førtiårige vandring i ørkenen. Og Jesu førti dagers faste. Også det i en ørken.
Fastetid er forberedelsestid. Forberedelse gjennom prøvelser. Det handler om å forsøke å se klart midt i det uklare. Det handler om å forsøke å holde fast på troen, midt i tvilen. Og det handler om å forsøke å bøte det som er brutt. Øve og prøve.
Slik tolker og videreformidler kirkeårstiden, liturgien og tradisjonen bibelens eksistensielle grunnfortellinger for oss, og viser at de kan være en vei til livshjelp for oss, at de kan gi visdom og håp.
I domkirken begynner vi fastetiden med å tegne askekors på pannen. I enden av «ørkenvandringen» får vi et lys i hånden.
Tegningen av askekorset, er sentrum i askeonsdagens gudstjeneste. Ordene «Husk, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv» følger hver tegning. På denne måten minnes vi at vår dødelighet og vår menneskelighet er uløselig forbundet.
Påskenatt utvides virkelighetens grenser. Lyset som blir tent i våre hender, følges av en enkel sang: ”Kristus, verdens lys!” synger liturgen. ”Gud være lovet!” svarer vi i benkeradene, og kjenner på styrken i handlingen. Det at mørket aldri kan overvinne lyset, men heller gjøre det mulig.
Salmeboken er full av visdomspoesi om dette. Ordene bæres av nye og gamle melodier. Toner som bærer mening på sin egen måte. Gjennom fastetiden synger vi oss gjennom de fleste salmene for denne tiden i domkirken. De viser oss rike fortolkningsmuligheter og tilknytningspunkter.
For meg er Svein Ellingsens salme «Vær sterk, min sjel» (nr. 478) årets fastetidsfølge. Den er som en meditasjon og et holdepunkt i livets ørkenvandringer. Den inspirerer til både disiplin og håp.
Vær sterk, min sjel, i denne tid,
når du har tungt å bære.
Hold ut i prøvens stund og lid
de døgn du går i lære.
En dag til slutt
blir mørket brutt
i lyset fra Guds fremtid.
Velsignet fastetid. Velkommen til Oslo domkirke. Alltid!
Med hilsen Elisabeth Thorsen,
ledende domkirkeprest