Kongelosjen
Kongelosjen ble bygget da Frederik IV som nykronet konge skulle besøke landet i 1700. Siden har den hatt den samme plasseringen, men er i mellomtiden blitt revet og erstattet av en ny. Det skjedde i Karl Johans regjeringstid, 1818–1844. Ved kirkens restaurering i 1850 ble den noe forandret og den utvendige kongeinngangen bygget.
Ved restaureringen i 1950 ble den utvendig kledd i barokk stil for å stå i stil med inventaret ellers. Samtidig ble kongemonogrammet fornyet til H7 for kong Haakon VII (1872–1957).
Kongelosjen sett fra galleriet med H7-monogrammet.
Prekestolen med monogrammet til Christian V.
Prekestolen
Prekestolen kom på plass i kirken to år etter innvielsen i 1697. Sammen med altertavlen og orgelfasaden utgjør den domkirkens opprinnelige barokkinteriør. Dette er de første eksemplene i Norge på det som kalles akantusbarokken og førte til et gjennombrudd for denne stilarten i landet.
Med bistand av norske treskjærere er prekestolen laget av samme ukjente mester som står bak altertavlen. Historien sier at han var hollender. Prekestolen er en gave fra kjøpmann Zackarias Gran.
På prekestolen slynger akantusen seg enda flottere, enda rikere og fyldigere enn på altertavlen. Her og der titter et engleansikt frem fra løvverket, og en innskrift over trappen sammenligner prestene selv med engler.
På stolpen bak presten står et timeglass med fire sylindere, som viser kvarter, halvtime, tre kvarter og hel time. Opprinnelig var det plassert ute på kanten av prekestolen slik at menigheten kunne følge med. I lovverket hadde nemlig kongen foreskrevet at presten ikke skulle preke mer enn en time. For, som kongen sa, «På en time kan det sies mye fornuftig.»
Kongemonogrammet over himlingen har inskripsjonen C5 for Christian V.
Detalj fra altertavlen.
Altertavle i tre etasjer
I tråd med barokkens stilskjema er altertavlen i domkirken laget i tre etasjer. Nederst ser vi Jesus som feirer påskemåltidet sammen med disiplene. I midten er Jesus på korset med Maria og Johannes på hver side. Øverst står den seirende Kristus omgitt av engler.
De to kvinneskikkelsene mellom etasjene symboliserer Loven og Evangeliet. Loven har lovtavle og pisk i hendene. Evangeliet holder palmegrener og seiersfanen i hendene.
Altertavlen er fra 1699, men vi vet ikke hvam som har laget den. Historien sier at han var hollender, men vi har ikke navnet hans. De nordmennene som hjalp til med treskjærerarbeidet overtok etter hvert ansvaret, og det var Lars Sivertsen og hans medarbeidere som fullførte verket. Det er trolig samme mann som også har laget prekestolen som kom til kirken samme år som altertavlen.
Den rike embetsmannsenken Kirsten Toller ga 500 riksdaler til altertavlen, og den ble utstyrt med våpenskjoldet til hennes familie.
Domkirkens opprinnelige barokkinteriør består av tre praktstykker: altertavlen, prekestolen og orgelfasaden til hovedorgelet. Da prekestolen og altertavlen kom på plass i 1699 ble det gjennombruddet for en stilepoke. Dette er de første eksemplene på den såkalte akantusbarokken i Norge, en stilart som skulle spre seg til store deler av landet. Akantus er en planteslekt fra middelhavsområdet som i oldtiden ble brukt til utsmykning i religiøs sammenheng av både hellenerne og romerne.
Orgelets fasade er original, mens instrumentet har 20-årsjubileum 15. september i år.
Hovedorgelets fasade
Orgelfasaden er tegnet av Lambert Daniel Karsten, og ornamentikken er utført av Torsten Ottesen Hoff. Den sto ferdig i 1727 og er det eneste av Domkirkens praktfulle barokkinteriør som har stått permanent i kirken siden det ble bygget. Fasaden ble tilbakeført til sin opprinnelige grønnfarge i forbindelse med byggingen av nytt orgel i 1997, og er en av de få gjenværende Karsten-fasadene i Skandinavia.
Døpefonten med dåpsfatet.
Døpefonten
Døpefonten i akantusbarokk er laget av Torsten Ottesen Hoff, og ble skjenket kirken i 1720-årene av rektor ved katedralskolen Jacob Rasch. Til døpefonten hørte et dåpshus, som ble tatt ut av bruk. Døpefatet i sølv er laget i 1656 og sto først i Hellig Trefoldighetskirken, byens andre domkirke. Fatet ble «Omgiort og Forbædret» i 1722.
Maria-skulpturen i tre er laget av kunstneren Turid Angell Eng, og var en gave til kirken i forbindelse med 300-årsjubileet i 1997.
---
Kilder: kirken.no, kongehuset.no og Gervin, Karl: Oslo domkirke, Mennesker og miljøer i 900 år, Aschehoug 1997