Draumkvedet i høymessen

I teksten hører vi om Olav Aastason. Han står foran menigheten trettendedag jul og forteller om sine drømmesyner. Sjelen hans har forlatt jordelivet og vært på en reise inn i det hinsidige, men er nå kommet tilbake. Han forteller om alt det overveldende han har sett.

Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887) var organist i Vår Frelsers kirke, nå Oslo domkirke, i nærmere 50 år. Men han var også en stor komponist, og ikke minst samlet han inn og utgav store mengder folkemusikk. Han gav ut flere versjoner av Draumkvedet, både for solosang, tre­stemmig kor og større korsatser. For Lindeman var det viktig å bringe folke­musikken til hele folket og gjøre det til alles eie. Draumkvedet høres ofte med ulike varianter av tekst og melodi, slik det er med folkemusikk som overføres som en muntlig tradisjon. Teksten Lindeman brukte, var satt sammen av Magnus Brostrup Landstad, som bygget sin tekstversjon etter Maren Ramskeid fra Kviteseid, en kilde vi i dag regner som særlig pålitelig og interessant.

Det er Lindemans arrangement som danner utgangspunkt for frem­føringen av Draumkvedet i gudstjenesten, der både kor, folke­sanger, felespiller og menighet deltar i å synge Olavs fortelling.

Ved å synge Draumkvedet i høymessen i Oslo domkirke på doms­søndagen 20. november bringer vi folketradisjon og gammel folke­religiøsitet inn i vår tid. Hvordan kan Olav Aastesons syner fra det hinsidige møte vår tids trostolkning?