I påsketiden står jubel og lovsang i sentrum for den gregorianske gudstjenestemusikken. Et spesielt trekk mellom påske og pinse er at gledesropet «alleluia» går igjen i samtlige deler av messepropriet– i inngangssangen, evangelieprosesjonen, offertoriet og nattverdssangen.
Alle sangene stammer fra det gamle gregorianske kjernerepertoaret. Kilder helt tilbake til år 800 bekrefter at det allerede da var tradisjon for å synge disse tekstene på akkurat denne søndagen i kirkeåret, fire uker etter påskedag. Og fra 900-tallet kjenner vi melodiene, notert i vakre hånskrifter med vår eldste noteskrift, såkalte neumer.
Til de faste messeleddene denne søndagen synger Consortium Vocale den gregorianske messen som har fått tilnavnet Lux et origo, «Lys og opphav», som tradisjonelt har vært sunget i påsketiden. Sangene som fremføres, er:
Introitus: Cantate Domino canticum novum (Sal 97,1.2)
Alleluia: Dextera Dei fecit virtutem (Sal 118,16)
Offertorium: Jubilate Deo omnis terra (Sal 66,1.2.16)
Communio: Dum venerit Paraclitus Spiritus (Joh 16,8)
Kyrie, Gloria, Sanctus og Agnus Dei fra Missa «Lux et origo»
Kåre Nordstoga spiller orgel under gudstjenesten og vil avslutte med Louis Marchands mektige «Dialogue» i dorisk d-moll, skrevet ca. 1700 og utgitt posthumt i Livre premier d'orgue.
–
Hvor bor Gud? Prekenteksten denne søndagen er fra Første kongebok 8,12–13.27–30, om kong Salomo som ber for templet han har bygd til Gud. Temaet om Guds bolig i menneskene og hans tilstedeværelse i hellige rom går igjen i flere av salmene.
Liturg er Elisabeth Thorsen.