Paret kan påvirke valg av musikk, salmer, bibeltekster, og andre innslag. Liturgien har og noen alternativer når det gjelder selve måten å avlegge ekteskapsløftet på.
Det er også mulig med kulturelle innslag som understreker brudeparets bakgrunn.
Hvis den ene part tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke, kan biskopen godkjenne at en fra vedkommende trossamfunn deltar ved vigselen.
Pynting av kirkerommet
Kirken er åpen en halv time før seremonien, og da kan det pyntes. Det finnes et lite utvalg vaser i kirken til f.eks buketter på alteret. Ved spesielle ønsker er det lurt å ta kontakt med kirketjener. Er det ønskelig med pynt på benkeradene må dette gjøres på en måte som ikke skader benkene. Spesielt i Drøbak kirke betyre dette at pynten må henges opp med bøyler over kanten på benkene; eller bindes fast med tau. Det kan ikke benyttes tape, tac-it eller lignende. På dager med flere viselser anbefaler vi at parene snakker sammen og prøver å bli enige om felles pynt, det sparer både tid og penger.
Når brudeparet forlater kirken har det noen steder vært vanlig å kaste riskorn over paret. Dette er dessverre veldig skadelig for småfuglene og vanskelig å rydde opp. Det er heller ikke ønskelig med friske roseblader inne eller ute, de er pene, men klistrer seg fast til teppe og belegning. Vi foreslår såpebobler som et godt alternativ.
Fotografering
Mange ønsker å fotografere eller ta videoopptak under vielsen. Dette er naturlig å gjøre under inn- og utmarsj. Fotografering underveis bør skje slik at det ikke virker forstyrrende på handlingen. Videofilming kan foretas under hele seremonien dersom det skjer fra ett sted og uten ekstra lys.
Brudeparets entré
Skikken fra storfamiliesamfunnet med at far kommer opp kirkegulvet for å ”overlevere” sin datter til en ny familie, lever fortsatt. Noen steder er det tradisjon at brudeparet går inn sammen. Dette er den gamle kirkelige ordningen og et uttrykk for at de to selv kommer til kirken for å ordne det formelle ved å stifte egen familie.
Prosesjon
Skal det være brudepiker og brudesvenner i prosesjonen, må dette avklares på forhånd. Det må også avtales om både brudepar, foreldre og forlovere skal sitte på egne stoler framme foran alterringen.
Før utgangsprosesjonen går presten ut av alterringen og gratulerer brudeparet, forlovere og foreldre. Brudeparet går først i utgangsprosesjonen, deretter evt brudepiker og svenner, så forlovere og foreldre og til slutt resten av gjestene.
Skriftlesning, salmer og taler
Den første delen av vigselen er den spesifikt kirkelige. Etter prosesjon og velkomstord er det en felles salme og/eller solosang før skriftlesning og tale. Familie og venner som ønsker å delta i seremonien, kan for eksempel lese fra Bibelen. Etter talen er det gjerne en salme eller et musikkinnslag før selve vigselshandlingen.
Ekteskapsløftene
Brudeparet kan velge mellom to ulike måter å avlegge ekteskapsløfte på. Den tradisjonelle måten er at presten stiller to spørsmål til hver av brudefolkene og de så svarer ja. Den andre måten er at brudefolkene selv fremsier ekteskapsløftene ved å gjenta etter presten: Jeg tar deg, NN, til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss.
Ringene
Det er mulig for brudeparet å gi hverandre ringer under vigselen. Da skjer overrekkelsen etter at presten har sagt: ”Gi nå hverandre ringene, som dere skal bære til tegn på løftet om troskap”. Alternativt kan brud og brudgom gjenta følgende etter presten: NN, jeg gir deg denne ring som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap.
Forbønn for brudeparet
Forbønnen kommer etter løfteavleggelsen. Brudeparet går fram til alterringen og kneler mens presten legger hånden på hodene deres. I tillegg til presten kan også noen av gjestene være med og be for brudeparet. Det er mulig å velge mellom ulike bønner eller en bønn som brudeparet selv har vært med på å utforme. I tillegg kan det tennes lys og synges en bønnesalme. Etterpå ber alle Vår Far (Fader vår).