Den norske kirke er landets største arbeidsgiver for profesjonelle musikere, men det meldes om organistkrise. Stadig færre utdannes. Behovet er derfor akutt, for kirkemusikken er avhengig av kirkemusikere. Hvem skal ellers ta vare på denne sentrale delen av musikkhistorien?
Liturgi og lidenskap
I Bergen gjør organistene en viktig innsats for å rekruttere nye kirkemusikere. Kantor og klokkenist Mariko Takei Myksvoll (bildet over) startet Vogelseminaret i 2020 – et tilbud for unge og voksne som vil lære å spille orgel. Målet er å vekke interesse og bygge opp fremtidens kirkemusikere. Seminaret er nært knyttet til Orgelklubben Ferdinand. Begge er oppkalt etter Ferdinand Vogel, som grunnla Norges første statsstøttede organistskole i Bergen i 1852.
- Orgelklubben Ferdinand er for barn og unge. Etter det får kanskje noen et annet fokus og slutter å spille, tror Mariko.
Vogelseminaret gir orgelinteresserte mulighet til å utvikle seg videre. Mariko fikk også flere henvendelser fra voksne med annen musikalsk erfaring som var interessert i orgel- og liturgisk musikk. Nå undervises flere årlig i salmespill, improvisasjon, liturgisk musikk og orgelrepertoar.
- Flere elever har spilt på gudstjenester, og noen fungerer som organistvikarer. Det er også gledelig at opplegget tydeligvis blir tatt godt imot av kirkevergen og Bergen kirkelige fellesråd. Dette vil hjelpe på det store vikarbehovet i kirkene, tror Mariko.
Vogelseminaret blir arrangert rundt tre ganger i året og foregår over en helg.
Foruten Mariko er Orgelklubben Ferdinands leder Amund Dahlen, og domkantor i Bergen Sigurd Melvær Øgaard, sentrale personer i arbeidet.
Jazz og Bach på orgelet
Jørgen Moland (20) er en av dem som går i lære hos Mariko.
- Hvorfor ble det orgel?
- Det er et veldig mektig instrument, og stor lyd! Veldig kult å kunne fylle et så stort rom! Så er det mye tøff musikk. Jeg tror det første som fikk meg til å ville spille orgel var serien Det var en gang et menneske, der Toccata og Fuge av Bach er åpningsmelodien.
Han begynte i Orgelklubben Ferdinand da han var åtte år, etter et år med pianoundervisning.
- Det gjorde at jeg beholdt interessen. Jeg lærte Toccata i løpet av noen år. Og det var veldig godt miljø. Vi reiste på orgelreiser, var i Paris, Danmark og flere steder. Det er bra fellesskap i tillegg til at man lærer å spille orgel.
- Hva vil du bruke kunnskapen til?
- Jeg studerer til å bli ingeniør, så det er mest en hobby. Jeg tror ikke jeg blir kirkemusiker på fulltid, men jeg synes det er veldig gøy og har lyst til å bli så god musiker som mulig. Til nå har jeg spilt mye jazz og hammond-orgel, men jeg har lyst til å utforske litt andre ting også.
Oskar (14): - Kirkemusikk er min type musikk
I september hadde kirkemusikerne i Bjørgvin fagdag i Bergen med rekruttering som tema. Samtidig ble orgelet feiret under Barnas store orgeldag på Bergen kirkeautunnale. Barn fra hele landet spilte pop-up-konserter på trøorgler på Jernbanestasjonen og i musikkpaviljongen, og utforsket orgel og elektronikk i Skjold kirke. Flere kirker i sentrum holdt åpent, og i Johanneskirken fikk besøkende prøve orgelet sammen med kantor Mariko.
Under Bergen kirkeautunnales festivalgudstjeneste i Johanneskirken spilte en åtteåring under nattverden, og 14 år gamle Oskar Vold Hydle avsluttet med postludium sammen med Mariko på klokkespill. Oskar var også blant dem som spilte konserter rundt om i byen på orgeldagen.
- Jeg tenker jeg selvfølgelig skal bli organist, hvis mulig helst i en stor kirke eller katedral! Det hadde også vært kjekt å bli konsertorganist eller orgellærer, forteller Oskar.
Han har vokst opp med en bestefar som var organist, og har vært med i Orgelklubben Ferdinand med lærer Amund Dahlen i flere år. Han deltar gjerne på gudstjenester eller spiller konserter.
- Sist vinter og vår spilte jeg på flere gudstjenester i Slettebakken kirke, på grunn av et fag på skolen som var litt som å ha arbeidsuke, men over lengre tid. Jeg synes det er kjekt å spille på gudstjenester og jeg har lyst å fortsette med det, men jeg foretrekker å spille konserter.
- Hva er det du liker best med kirkemusikk?
- Jeg tenker det bare er min type musikk, og at det er kjekt og spennende å spille på instrumentet. I tillegg er det kjekt å gi en opplevelse til de som hører på musikken.
En fantastisk kirkemusikalsk arv
Rekruttering og kunnskapsdeling er en naturlig del av arbeidet til Mariko. Hun gir elevene innblikk i hverdagen som organist, og legger vekt på praktisk erfaring. Det kan være å spille utgangsmusikken etter gudstjenesten, musikk under nattverden eller lignende.
- Jeg er fascinert av orgelet som instrument, og har lyst til å ta vare på denne kunnskapen videre. Kirkemusikkulturen i Norge er viktig, og da må vi ha noen til å spille dette flotte instrumentet. Vi har en fantastisk kirkemusikalsk arv som jeg ønsker å gi videre til neste generasjon, slik at den blir bevart.
- Har du et mål om at orgelelevene skal bli kirkeorganister?
- Når noen har lyst til det, ønsker jeg selvsagt å støtte mest mulig. Jeg synes det er viktig å vise mulighetene for en jobb i kirken, både for dem som har lyst til å være organist, og for dem som ønsker å primært jobbe med noe annet. Det er mulig å være vikar, for eksempel. Folk har forskjellige ønsker, men det er viktig å vite om at det finnes muligheter i kirken.
Hvem ivaretar fagkompetansen?
Det blir færre steder i Norge med kirkemusikkutdanning. Det utdannes rundt ti kirkemusikere hvert år, mens minst 200 organister forventes å pensjonere seg i løpet av de ti neste årene. Hvem skal da spille i gravferder, bryllup og gudstjenester? Eller dirigere kirkekor og invitere til konserter? Hvem ivaretar fagkompetansen?
- Alle kantorer er bevisst på at vi må jobbe med rekruttering. I Bergen har vi ikke kirkemusikkutdanning lengre, og heller ikke i mange andre byer. Det er et problem, fordi vi må tenke langsiktig, mener Mariko.
Kirkemusikken er en viktig del av kirkens identitet og historie, og kirkemusikere er en viktig kulturaktør i lokalsamfunnet med en fagkompetanse som stadig blir sjeldnere. De har en profesjon med en lang tradisjon som skal tas vare på. 
Kantoren er bekymret, men ikke uten håp: Hun ønsker å gjøre noe med utfordringene gjennom Vogelseminarene.
- Dersom folk ikke får opplæring, vil kirkemusikken lettere forsvinne.
Og unge som Jørgen og Oskar gir grunn til optimisme.
FAKTA: Orgelopplæring og rekruttering
- Det finnes ingen profesjonell orgelutdanning i Bergen – for det må man til Oslo eller Tromsø.
- NTNU (Trondheim) og Griegakademiet (Bergen) har lagt ned sine kirkemusikktilbud.
- Flere kirkemusikere i Bergen tilbyr orgelundervisning, også til konfirmanter og kulturskoleelever, som trenger å øve. Kantorer i blant annet Arna, Birkeland, Biskopshavn og Slettebakken har egne elever, og flere andre kirkemusikere tilpasser tilbudet etter behov.
- Vogelseminaret ble startet av Mariko Takei Myksvoll i i 2020, og tilbyr undervisning i orgel og liturgi gjennom tre helgesamlinger i året. Elevene er over 18 år og får individuell opplæring i salmespill og liturgisk musikk.
- Orgelklubben Ferdinand, startet av Amund Dahlen i 2004, gir ukentlig undervisning i salmer, solostykker, liturgi, akkorder og improvisasjon til barn og ungdom. Elevene deltar på konserter, turer og sosiale treff.
- I Eidsvåg har Irina Blankova en orgelklubb med ukentlig undervisning for barn og voksne, inkludert spilling i gudstjenester og sosiale samlinger.
- I Åsane driver Jon Stubberud OrgelTorget, et tilbud for barn og unge med fokus på improvisasjon.
- Kulturskolen tilbyr orgelundervisning i domkirken.
- Den norske kirke er landets største arbeidsplass for musikere med rundt 900 ansatte, i tillegg til frilansmusikere.
- Minst 200 organister/kirkemusikere forventes å gå av med pensjon i løpet av de neste ti årene, mens under 10 nye kirkemusikere utdannes årlig (Tall fra Kirkerådet og Creo).
- Bergen kirkelige fellesråd har rundt 30 ansatte kirkemusikere. Nesten en tredjedel er over 60 år.