13-20 er et samtaletilbud for ungdom mellom 13 og 20 år, og er å regne som en spesialisert form for diakoni, som springer ut fra et arbeid startet i Bærum.
Tilgjengelig for alle ungdommer
Fire ungdomsdiakoner er ansatt i Bergen, som skal være tilgjengelige for alle ungdommer i de byområdene de arbeider. Susanne Tafjord Eriksen har kontorplass i Åsane der hun både jobber som menighetsdiakon for ungdom, og som en del av teamet i 13-20. Maria Aasheim Grosås jobber i Arna og Ytre Arna. Maria Renså og Eli Skimmeland jobber sammen i Loddefjord og Olsvik. Alle har enten sosialfaglig eller pedagogisk bakgrunn, og erfaring med oppfølging og samtaler med ungdom.
Mens de tre andre er ansatt i løpet av 2022, var Eli med og startet arbeidet med 13-20 i Bergen i 2017.
- Da besøkte vi 13-20 i Bærum, og reiste tilbake til Bergen og startet samme type arbeid her. Nå er det to fulle stillinger i Loddefjord/Olsvik, og to i Åsane/Arna, noe som er ganske fantastisk, forteller Eli Skimmelad.
Ønsket er å også få på plass ungdomsdiakoner i Bergen sør.
Samarbeider med andre instanser
- Hvordan får ungdommene kontakt med dere?
- De kan sende en melding/e-post til oss, kontaktinfo finner man på nettsiden www.13-20.no. Der finnes det også en anonym spørretjeneste der man kan spørre om hva som helst, sier diakonene.
Samtalene foregår på tur, kafe eller på ulike samtalerom 13-20 disponerer. Ungdomsdiakonene kan ta imot vanskelige historier og har tid til å prate om det. Samarbeid med andre instanser etableres gjerne underveis, alt etter hva samtalene handler om og dersom annen kompetanse trengs.
- Vi har alle meldeplikt, men vi setter ikke i gang noe videre hjelpeapparat uten at ungdommen vet om det, forteller Maria Renså.
Noen å prate med når livet blir vanskelig
Tematikk for samtalene kan være alt fra vennskap, kjærlighetssorg og familie, til sorg, mobbing, rus, overgrep og grenseoverskridende adferd.
- Hvem benytter seg av tilbudet?
- Unge fra 11 år og oppover som har hørt om oss via venner, kateketer, prester og andre, og som opplever ulike utfordringer eller bare vil prate. Alle trenger å prate med noen når livet er vanskelig. Dette tilbudet er veldig forebyggende, forklarer Susanne Tafjord Eriksen.
- De fleste andre hjelpeinstanser trenger henvisning. Det trenger de ikke hos oss. Det må heller ikke være et kjempestort problem. Vi tar imot all ungdom, sier Renså.
Maria Aasheim Grosås er glad for at Kirken tilbyr diakonale, forebyggende lavterskelsamtaler.
- Det er fint å ha mulighet til å skape det rommet for ungdom, at de kan velge selv å komme, og de kan velge hva vi skal snakke om. Et rom og et møte som kan hjelpe dem med å minne dem på hva de er verdt, hvem de er, forteller hun.
Trygge voksne som lytter
- Hvordan har ungdommene tatt imot dere?
- Jeg har vært på konfirmasjonsleir, og vært med på alt ungdommene gjorde for å vise at jeg var der. Og det virker som de er veldig positive til dette. De stiller spørsmål og ønsker å bli kjent med meg, sier Eriksen.
Mange ungdommer melder tilbake at samtalene er annerledes enn de trodde, og det er godt å komme. Ungdomsdiakonene i 13-20 trenger ikke nødvendigvis forholde seg til så mange rammer, paragrafer og rapportering. De følger gjerne ungdom til andre hjelpeinstanser som BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), politi eller andre. Slike møter kan være ganske vanskelige, og kanskje særlig dersom man ikke har familie som følger deg tett opp.
- Vi er opptatt av at de samtalerommene vi har skal ligne litt på en stue. De skal få en kopp kakao hvis de vil og kunne sette seg godt til rette. Tilbakemeldingene er at de finner hvile. Det er godt med en trygg voksen som lytter, sier Grosås.
Noen er veldig nervøse når de kommer.
- Vi bruker veldig mye tid på å bli kjent og jobbe relasjonelt med ungdommene. Diakoni er skulder til skulder, ikke ovenfra og ned. Av og til trenger jeg hjelp, og av og til trenger du hjelp, forklarer Skimmeland.
- Først og fremst så elsker vi å jobbe med ungdom, og liker å finne fram gullet i hver enkelt, sier de fire ungdomsdiakonene som har funnet drømmejobben i 13-20.