- Jeg fant en dyp gjenklang i det jeg opplevde som Guds stemme som lovte å være min pappa. Det har ikke alltid vært sånn, jeg har forsøkt ta avstand til tider. Men i dag har jeg et himmelvendt håp og en visshet om at Gud er Gud, sier Christina Ludvigsen i samtalen med programleder Magne Vik Ravndal.
- En gang var det noen som sa at jeg hadde hjertet i himmelen og beina på jorda. Det er et flott kompliment. Jeg ønsker egentlig å leve sånn, fortsetter hun.
I dag er hun rådgiver for ungdom og oppvekst i Nidaros bispedømme. Under samtalen i podkasten, forteller hun at hun på et tidspunkt i livet vurderte å gå i kloster.
Konkrete bønnesvar
I podkast-episoden forteller Christina om konkrete bønnesvar og sammentreff som hun beskriver som «hilsener fra himmelen». Hun har bedt for folk som har blitt helbredet. Og hun kan fortelle en helt spesiell historie om et kunstverk som talte rett inn i hennes liv og som på utrolig vis ble hennes.
Alt dette har forsterka ei tru som ble formet i barndomsheimen i Sjetnemarka og i pinsemenigheten Betel i Trondheim.
- Jeg vokste opp med fortellingen om Jesus, og om at det går an å ha en relasjon til ham som er naturlig, avslappa og trygg. At det ikke trenger å være komplisert å tru, sier hun.