Å ha redaktøransvar betyr å ha ansvar for alt som blir publisert på virksomhetens nettside. Dette betyr at ansvarlig redaktør skal påse at innholdet på nettsidene ikke bryter de aktuelle bestemmelsene i Straffeloven (Straffeloven §§ 431 og 436). Det skal ikke publiseres tekster og bilder som kan være diskriminerende og/eller ærekrenkende.
Redaktøransvaret omfatter alt redaktøren selv eller noen i hans/hennes redaksjon publiserer av tekst og bilder, både egenprodusert materiale og annet.
Hva så med sosiale medier i menighetens navn? Her er det også kirkeforvalter/daglig leder som står juridisk ansvarlig for innholdet.
Hva skjer med den ansvarlige hvis bestemmelsene brytes?
Ansvarlig redaktør kan straffes med både bøter og fengsel ved overtredelse av Åndsverksloven og Straffeloven.
Hvilke bilder kan publiseres?
Åndsverksloven sier noe om dette. Et bilde kan ikke legges ut på nettet dersom det ikke er gitt samtykke av den som har tatt bildet, og den det er tatt bildet av. Om den avbildede er under 15 år, skal samtykke gis av foreldre/foresatte. Mer om bildebruk.
Portrettbilder og situasjonsbilder. Personopplysningsloven skiller mellom portrettbilder og situasjonsbilder. Situasjonsbilder krever IKKE samtykke. Situasjonsbilder defineres som bilder der situasjonen og ikke personen(e) er hovedinnholdet. Et eksempel på dette kan være bilde fra gudstjenesten der menigheten medvirker, bilde av en fotballkamp med konfirmantene, bilde av kirkebygget med tilfeldig forbipasserende. Portrettbilder er bilder av en eller flere bestemte personer. Dvs at et gruppebilde med konfirmanter oppstilt, er å regne som portrett.
Om bilder av barn og ungdom Barneombudet sier: «Generelt kan vi si at man bør vise stor varsomhet rundt publisering av bilder av barn og ungdom på nett. Bilder som legges på nett kan være vanskelige å bli kvitt, og det må alltid gjøres en vurdering av nødvendigheten av publiseringen.»
Datatilsynet skriver dette som en sjekkliste om barn og unge og publisering:
- Type bilde: Hvordan er bildet av barnet? Vis respekt og ikke del åpent for eksempel bilder av nakne barn eller barn i veldig private situasjoner.
- Mengde: Det er stor forskjell på å publisere noen få bilder og det å publisere masse, eller å publisere film. Vær litt sparsom.
- Kanalbruk: Del med færrest mulig. Dersom du egentlig bare vil dele med familien, bør du gjøre nettopp det. Bruk personverninnstillinger i sosiale medier eller lag lukkede grupper.
- Bildetilpasninger: Bruk ulike filter eller lav oppløsning.
- Spør før du deler: Spør alltid barnet før du deler bildet med andre. Bruk spørsmål som "Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?" Da gjør du det forståelig for dem. Respekter svaret.
- Vårrengjøring: Ta en gjennomgang av bildearkivene du har publisert på ulike sosiale medier innimellom. Kan noe av det gamle slettes? Alt må ikke ligge åpent for alltid.
Opphavsmannen må også gi samtykke
Bilder og andre åndsverk kan publiseres fritt etter at opphavsmannen har vært død i 70 år.
Åndsverksloven beskytter også opphavsmannen, det vil si han/hun som har tatt bildet, skrevet teksten, designet logoen osv. Loven gir opphavsmannen enerett til åndsverket, det vil si at vi ikke har tilgang til å kopiere eller publisere verket uten opphavsmannens samtykke.
Om det er du selv eller en annen i organisasjonen som har produsert teksten eller bilde kan du fritt bruke det, og andre må forholde seg til deg som opphavsmann. Dersom du har tatt bildet av en annens åndsverk, f.eks et maleri, så gjelder fortsatt Åndsverksloven, og du må innhente samtykke fra det maleriets opphavsmann.
Når du har fått samtykke til å bruke et åndsverk, er hovedregelen at du skal navngi opphavsmannen.
Har du fått samtykke til å bruke et åndsverk på nettsiden, har du ikke uten videre samtykke til å bruke verket i andre kanaler.
Hovedregel: Er du i tvil om et bilde kan legges ut, la det være!
Litt om dømmekraft og rolleforståelse i sosiale medier og nettdebattforum
Mange er tilgjengelig på digitale arenaer store deler av døgnet. I noen tilfeller kan hva man deler i rollen som privatperson og rollen som ansatt gli over i hverandre når man legger ut en oppdatering eller kommentar. Punktene under er en veiledning til Vær varsom-plakaten. Formålet er å bidra til økt bevisstgjøring mtp deltagelse i nettdebatter og bruken av sosiale medier.
Vær obs på falske identiteter
Det er enkelt å opprette en falsk identitet på e-post og profil i sosiale medier og nettdebattforum. Vær særlig oppmerksom på dette ved forespørsler om sensitiv informasjon.
Vær bevisst på avsenderrollen
Vær bevisst din rolle som ansatt i Oslo bispedømme, også når du ytrer deg som privatperson. Vær obs på at andre mennesker kan oppfatte deg om en representant for kirken, selv om din intensjon er å uttale deg som privatperson. Det betyr ikke at man ikke skal delta i debatter eller ikke skal benytte sosiale medier, men du må være klar over din rolle som ansatt. Diskuter alltid sak og ikke person
Visuell retorikk
Vær bevisst symboleffekten ved å bruke for eksempel rundsnipp eller andre liturgiske klær på bilder i sosiale medier og i debattinnlegg.
Formidling av bilder
Ved sosiale medier der formidlingen i hovedsak er basert på visuelt materiale, som Instagram og Snapchat, skal det ikke sendes eller publiseres bilder av mennesker der vedkomne ikke vet at bildet tas, med unntak av arrangementer med offentlig karakter.
Sjekk gjerne med en kollega eller en overordnede
Forekommer det en usikkerhet der man som ansatt ikke vet om eventuell informasjon bør postes eller skal formidles, kan en idé være å rådføre seg med en kollega eller om sakens karakter tilsier det, sin overordnede. Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet er klart gjeldende. I mediesituasjoner regnes ofte uttalelser i rollen som kirkelig ansatt som et representativt bidrag til kirkens omdømme. Dermed oppfordrer Vær varsom-plakaten til at dette tas i betraktning før man evt. deltar i en debatt der denne rollen har relevant betydning.
Praktisk sjekkliste:
- Hvorfor publiserer jeg dette bildet?
- Er det et gruppebilde eller et situasjonsbilde?
- Vet vedkommende at han/hun er fotografert?
- Har de på bildet samtykket til at det kan publiseres og i hvilken sammenheng det skal brukes?
- Er vedkommende over eller under 15 år? Over kan selv samtykke, under må foreldre/foresatte samtykke.
- Hvem har tatt bildet? Har vedkommende godkjent bruken?
Tre enkle sjekkspørsmål:
Før du poster noe i debattforum og/eller på sosiale medier, still gjerne deg selv disse spørsmålene:
- Er dette noe jeg kan stå for offentlig?
- Er dette noe jeg kan fronte om det blir plukket opp av media?
- Er dette hensiktsmessig kommunikasjon med tanke på den stillingen jeg har?
Kilde: Elise Ottesen Søvik
Epost: es689@kirken.no