Vi lever i en tid der tro for mange har liten betydning. Verden er fjernt fra det Paradis som vi leser om i 1. Mosebok. I den paradisiske hage skulle menneskene leve i ett med Skaperen, og det skulle ikke være noe vondt i Paradis. Det tok ikke lang tid før forholdet mellom Gud og menneskene forandret seg. Slangen klarte å så tvil i menneskenes hjerter og de var ulydige. Synden ligger dypt i oss alle som en arv fra Edens hage. Menneskene vil være frie og leve livet sitt som de selv vil. Skaperen ønsker ikke å tvinge noen til tro eller troskap, han gav oss den frie vilje.
Verden vi lever i er kald og kynisk, det er mange som lider av sykdommer og av fattigdom. Det er tøft å være menneske og ikke strekke til. Det er så mye vi skal få til med karriere, barn og familie, materielle verdier. Vår verdi som mennesker måles ofte i hva vi har klart å utrette, hva vi har oppnådd i livet.
I disse tider er det COVID som begrenser livet vårt. Flere har opplevd å miste noen av sine kjære til viruset. Vi opplever en maktesløshet og sykdommen vekker angst hos flere. Vi er ikke lenger suverene og uskadelige, men sårbare. Igjen vender mennesker seg fortvilet til han som Skapte himmel og jord.
Heldigvis kommer det ikke an på hva vi gjør overfor Gud for å finne frelse. Det hele går tilbake til Golgata og Jesus Kristi frelsesverk for alle som vil tro. Jeg har fått frelsen for intet, helt uavhengig av vellykkethet, rikdom, effektivitet. Frelsen er gitt meg på tross av all min skrøpelighet, all min tvil, min svakhet, min ulydighet. Frelsen gir meg et håp om en ny verden, det nye Jerusalem, et nytt liv der det ikke lenger skal være sorg, ikke smerte, ikke angst eller gråt. Der skal det være glede, fred og trygghet og et evig og godt forhold mellom menneskene og Skaperen. På tunge dager er denne sangen til trøst for meg, og gir håp om at vi har noe bedre i vente.
Sang nr. 871 i Sangboken, H.A. Brorson, ca 1760
- I dypet av mitt hjerte En stad jeg høyt attrår:
Jerusalem, Det skjønne hjem Hvor all min nød
og smerte For evig avskjed får. I dypet av mitt hjerte
En stad jeg høyt attrår.
- Og innenfor dets porter Der gråter ingen mer, Nei i
Guds stad Der er vi glad, Der sorg og nød er borte, Vi
alltid Lammet ser, Ja, innenfor dens porter Der gråter
ingen mer.
- Å, den som hadde vunnet! Å, den som alt var der, I
Hvilens favn, I Jesu favn! Å, var dog målet funnet For all
min lengsel her! Å, den som hadde vunnet, Å, den som alt
var der!
- Fest dypt hos meg de tanker At snart jeg himlen når!
Ta angsten vekk For bølgens skrekk, Hold selv mitt ror og
Anker, Du vet hva jeg formår! Fest dypt hos meg de tanker
At snart jeg himlen når!
- Se, målet herlig lyser Bak skyen: O Guds stad, Du
målet er, og alt besvær Hvorfor jeg her nu gyser, Jeg der
snart glemmer glad. Se, målet herlig lyser Bak skyen: O
Guds stad!
- Så også jeg skal vinne I Jesu Kristi navn, Så svak jeg er
Jeg skal dog der Min krans og krone finne I herlighetens
havn. Så også jeg skal vinne i Jesu Kristi navn.