(Se listen over kronikkforfatterne nederst på siden.)
Nå vandrer vi videre i solidaritet med de som rammes av klimaendringer og som tvinges på flukt, og vi vandrer for å få våre ledere til å handle. For det må handles. Nå.
Temperaturøkning
I 2015 ble verdens ledere enige om sterke klimamål i Paris-avtalen. De ble enige om å begrense temperaturøkningen til 2 grader celsius, helst under 1,5 grader celsius for å unngå de verste konsekvensene. De ble også enige om at alle må kutte drastisk i sine egne utslipp, og at det må skje raskt. For å lykkes må alle land gjøre mye mer enn det de gjør i dag. Dette gjelder også Norge. Og det kan vi få til, hvis vi og våre ledere vil.
Enigheten i Paris gir håp, men stiller oss også overfor en stor oppgave. Et nullutslippssamfunn, som sikrer livsgrunnlaget til verdens mest sårbare mennesker, krever innsats fra både oss og våre politiske ledere. Resultatet av den globale klimainnsatsen blir ikke bedre enn summen av innsatsen til alle land og alle sektorer i samfunnet. Våre ledere må gå foran og tørre å sette så ambisiøse klimamål som trengs. De må legge til rette for at vi alle blir en del av det store grønne skiftet.
Utslipp går opp
Som nordmenn er vi vant til å høre politikere som kappes om å snakke om hvor viktig det er å løse klimakrisen. Ser vi derimot på de siste 30 årene - like lenge som vi med sikkerhet har visst at klimaendringene er menneskeskapt - har de norske utslippene gått opp. Ikke ned, som i de fleste andre land i Europa. Svaret vi får hvis vi spør, er at det hadde sett enda verre ut uten de tiltakene vi allerede har innført. Litt bedre enn verst er ikke godt nok.
Ifølge Climate Action Tracker kan vi havne på 3 grader celsius oppvarming dersom alle land setter samme klimamål som Norge. Det vil bety katastrofe for kloden, artene og økosystemene. For fattige mennesker kommer tørke, flom og ekstremvær på toppen av alt annet. Flere tvinges på flukt for å berge livet. Dette er mennesker som har særdeles liten del av skylden for de klimaendringene de nå opplever.
Som kirkelige organisasjoner ser vi denne urettferdigheten i klimaendringene og trusselen mot skaperverket, og krever handling fra de med makt og mulighet til å stanse klimaendringene. Som klimapilegrimer tar vi derfor beina fatt for å få våre ledere til å handle.
Vi går for handling
Vi startet vår klimapilegrimsvandring i 2015. Da vandret millioner av mennesker mot Paris - for en rettferdig klimaavtale. Og det fikk vi. I Norge gikk vi fra Nordkapp i nord til svenskegrensa i sør, og til sammen tok skrittene oss en og en halv gang rundt jordkloden. Globalt stod millioner av mennesker - mobilisert av trosbaserte aktører - bak kravet. Det viste oss at sammen er vi mange, og sammen kan vi forandre.
Kirker verden over har fortsatt vandringen, og nå inviterer vi deg til å bli med og gå. Vi lever i et rikt land med høye utslipp av klimagasser per innbygger. Dette medfører både et ansvar og en mulighet. I 2020 skal norske myndigheter bestemme seg for et nytt klimamål for tiåret foran oss. Det er her vi fester blikket vårt. Vi går for å vise våre ledere at vi er mange som ønsker det samme, og for å gi dem den tydelige beskjeden de trenger å høre: Norge må sette seg et sterkere klimamål.
Vi går for at Paris-avtalen skal være verdt mer enn papiret den er skrevet på. Paris var et viktig mål, men også en startstrek. Vi må sikre at oppfølging av målene viser seg i konkret nasjonal politikk. Vi går for at våre ledere skal vise vei, tørre å sette seg høye nok mål og vise mot. Vi går for å vise at vi er med, og villige til gjøre oppbrudd med de forbruksmønstrene og den politikken som skader jorda.
Håpsbevegelse
Vi går for å vise at kirkene er en stor håpsbevegelse. Som klimapilegrimer viser vi det i bønn, vandring og handling. Vi går sammen på tvers av kirketilhørighet, livssyn, politisk ståsted og rolle i samfunnet. Vi går for å knytte kirker og andre helligsteder, gjenbruksbutikker og forsamlingshus sammen i et nettverk av vandringer over hele landet. Og vi trenger at du blir med oss å gå. Klimapilegrimsvandring kan du gå både i nærmiljøet, sammen med menigheten etter gudstjeneste, fra kirke til kirke, på sommerstevne, på fjellet, i skogen eller langs kyststien. Hvis du skal på pilegrimsvandring i sommer kan du gå den i klimaets navn. Slik er du med og gir din stemme - med føttene.
Skrittene fra klimapilegrimsvandringen kan du registrere på klimapilegrim.no. Det fungerer som en slags signatur. Hvor mange ganger rundt jordkloden klarer vi sammen å gå før Norge skal sette sitt nye klimamål? Jo flere vi er, jo flere skritt, og jo sterkere blir vår stemme.
Vi vet hvilken vei vi må ta i det veiskillet vi nå står. Og vi skal dytte og heie fram våre politikere til å gjøre det samme. Bli med oss å ta det neste skrittet - på vei mot klimarettferdighet!
Disse har skrevet kronikken, som ble først publisert i avisen Vårt Land 28. juni 2018:
Terje Aadne, generalsekretær i Det norske Baptistsamfunn og styreleder i Norges Kristne Råd
Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
Andreas Andersen, generalsekretær i Misjonsalliansen
Bernt I. Eidsvig, biskop i Oslo katolske bispedømme
Fredrik Glad-Gjernes, daglig leder i KFUK-KFUM Global
Knut Hallen, daglig leder i SMM - Samarbeid Menighet og Misjon
Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonskirken Norge
Øyvind Helliesen, tilsynsprest i Metodistkirken i Norge
Jeffrey Huseby, generalsekretær i NMS, Det Norske Misjonsselskap
Margrete Kvalbein, daglig leder i Korsvei
Anne Birgitta Langmoen Kvelland, generalsekretær i Normisjon
Fader Olav Lerseth, sokneprest i Hellig Halvard ortodokse menighet
Øystein Magelssen, generalsekretær i Norges KFUK-KFUM
Ingeborg Midttømme, biskop i Møre, Den norske kirke
Knut Refsdal, generalsekretær i Norges kristne Råd
Raag Rolfsen, direktør i Areopagos
Lisa Sivertsen, lonstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Hilde Skaar Vollebæk, generalsekretær i Stefanusalliansen
Jarle Skullerud, synodeformann i Den Evangelisk Lutherske Frikirke
Elisabeth Laura Walmann, fungerende generalsekretær i Digni
Heidi Westborg Steel, generalsekretær i HimalPartner
Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør i Kirkerådet, Den norske kirke