Den engasjerte Arbeiderparti-politikeren ble overrasket over det hun oppfattet som en kronglete prosess da hun i vår ville melde seg inn i Den norske kirke. I likhet med tidligere SV-leder Erik Solheim og andre som har meldt seg inn etter kirkens teologiske bevegelser de siste årene, syntes hun innmeldingen var unødvendig komplisert.
- Jeg var sikkert på at det skulle være enkelt, men det er faktisk ikke bare å møte opp personlig på et offentlig kontor når man er pendler!
- Jeg er glad for at man har kommet så langt at medlemsskapet kan hånderes personlig. At folk styrer dette selv, er med på å sikre at medlemslistene er riktige. Å være medlem i et trossamfunn er også en personlig sak. De er fint at dette nå kan ordnes i fred og ro, uten å oppleves som utleverende eller å "måtte stå til rette for noen", mener Haukeland Liadal.
Var sint på kirken
Helt siden ungdommen har hun vært engasjert politisk og kjempet for likestilling og rettferd.
- Jeg meldte meg ut av kirken som 17-åring. Synet mitt på homofili og abort var ikke forenlig med kirkens syn den gang. Jeg var nok veldig sint på kirken den gang, jeg innrømmer det. Det var på slutten av 80-tallet, og da måtte jeg faktisk snakke med presten for å få meldt meg ut. Han spurte i tillegg om jeg var helt sikker på hva jeg gjorde, minnes hun smilende.
- Men både jeg og kirken har forandret oss. Nå er det spennende kandidater til verv og ledere som jeg selv kan identifisere meg med. Jeg opplever at kirken har rom for alle. Den har blitt en folkekirke. Og man kan ikke gjøre endringer ved å stå på siden og ikke være medlem. Det er innenfra forandringer skjer. Nå har ikke jeg noen agenda om å ta ordet i kirken, men jeg ser at det er rom for flere meninger nå enn før.
Åndelige naturopplevelser
Selv om hun nå opplever kirken som et naturlig sted for henne, tenker Haukeland Liadal at tro er noe veldig personlig.
- Jeg har valgt å ikke døpe barna mine, men har vært tydelig på at de står helt fritt til å velge kirkelig konfirmasjon om de vil det. Jeg mener nok at både tilhørighet og tro er såpass viktig at det må en aktiv handling til for å bekrefte det.
Hennes egen tilhørighet til kirken handler i stor grad om Den gyldne regel, kunst og kultur og universelle, humanistiske verdier.
- Jeg tror på mennesket. På livet her og nå og på at alle mennesker skal behandles med respekt. Jeg er ikke et veldig åndelig menneske. Noe av det mest åndelige jeg kan tenke meg er naturopplevelser, forteller Hege Haukeland Liadal, mens hun lar blikket gli mot en glitrende horisont.
15. august ble det mulig å melde seg inn- og ut av kirken på nett.