Konfirmasjonsleir
– Det var fint å lære at man kan være helt seg selv, selv om man er kristen. Og at det slett ikke bare handler om å følge regler for hva man kan og ikke kan gjøre, sier ungdommene.
Høye hyl og nervøs latter er ikke til å unngå når man lar seg falle baklengs ned fra en benk, og bare må stole på at kameratene dine tar imot. 46 av de omtrent 37.000 ungdommene som skal konfirmere seg i år, er kommet fra Lommedalen i Bærum for å være på konfirmasjonsleir på Brennabu leirskole i Valdres.
Konfirmantene er delt inn i grupper som ledes av ungdommer som selv var konfirmanter for ett eller to år siden.
Ada Rieber, Helene Huse, Henrik Hellum og Håvard Bigseth er blant lederne som loser dem gjennom en timeplan stappfull av aktiviteter. De forteller at muligheten til å være konfirmantleder var en av grunnene til at de valgte kirkelig konfirmasjon.
Vil gi opplevelsen videre
– Jeg liker å ta på meg leder- og tillitsverv, for eksempel på skolen. Så da jeg fikk sjansen til å være konfirmantleder, var det klart jeg sa ja. Det er morsomt og givende, og det gjør seg på CV-en, sier Håvard.
– Mange av vennene mine lurer på hvorfor jeg gidder å bruke vinterferieuka her oppe, forteller Ada, og forklarer hvorfor hun er med.
– Jeg hadde en så bra opplevelse da jeg var på konfirmantleir i fjor, at jeg hadde lyst til å hjelpe til med å gi den samme opplevelsen til andre - og å få kjenne på den en gang til selv også.
Alle fire er enig om at konfirmantleir er en opplagt grunn til å velge kirkelig konfirmasjon.
– Vi ble på en måte tvunget til å være sammen med folk vi ikke omgås til vanlig, forteller Henrik.
– Men vi hadde det morsomt sammen, og jeg fikk mange nye venner, som jeg fremdeles møter stadig vekk.
Helene forteller at hun begynte i Tensing etter konfirmasjonsleiren, for å kunne fortsette å kjenne på det hyggelige fellesskapet hun hadde opplevd på leiren.
TRO: – Noe av det fineste vi lærte i konfirmasjonstiden, var at det er så mange måter å tro på at vi kan fortsette å være akkurat den vi er, selv om vi er kristne , sier Ada Rieber, Henrik Hellum, Helene Huse og Håvard Bigseth. (Foto: Per Helge Seglsten)
Lærer mye
Både Helene, Ada, Henrik og Håvard regnet seg som kristne før de meldte seg opp til konfirmasjon. Men etter konfirmasjonen føler de at de vet mer om hvorfor de er kristne og hva som gjør dem kristne.
– Før konfirmasjonen var det liksom litt sånn at… øøh, kristendom? Etterpå kjente jeg at jeg trodde på det. Jeg føler meg kristen, sier Helene. – Det er ikke bare en av religionene du hører om på skolen.
– Det er vel ikke nødvendigvis sånn at du blir konfirmert og boooom! så er du kjempekristen. Men du lærer mye om ting du ikke har tenkt på før, og mye om ting du har tenkt på før, sier Ada.
– Det man lærer i forbindelse med kirkelig konfirmasjon er jo mye av det samme man lærer om i humanetisk konfirmasjon, men du får med de kristne verdiene, bibelhistorie og slikt i tillegg, mener Håvard.
– Det blir litt som på videregående, hvor du kan velge studiespesialisering med et spennende fag i tillegg. Når du konfirmerer deg i kirka får du noe mer, noe ekstra.
Forme sin egen tro
Noe av det som overrasket dem mest i løpet av konfirmasjonstiden, var å oppdage at det gikk an å være kristen, og fremdeles være akkurat samme person som de alltid hadde vært.
– Jeg lærte at kristendommen ikke er så streng. Det er ikke bare en masse regler, og ting man må gjøre, som å gå i kirka hver søndag, å be før man legger seg, eller kle seg skikkelig og ordentlig hele tiden, sier Helene.
– I konfirmasjonstida snakket vi mye om at alle selv kan forme hvordan man vil være kristen, forteller Ada.
– Troen er mellom deg og Gud, og du kan tro på alle mulige måter. For eksempel var det en som sa at «Åh, vi kan ikke tulle sånn når vi ber!» Men da lærte vi at det går fint, for Gud er en venn, og en venn kan man jo tulle med. Det var godt å høre.
– Ja, det var det, smiler Håvard. – For det er mye fjas i løpet av konfirmanttida.
Oppmerksomhet føles godt
– Er det lov å si gavene? spør Ada når vi skal drodle fram flere gode grunner til å konfirmere seg. Og det synes alle rundt bordet må være lov.
– Ja, for jeg fikk så mange personlige gaver. Fine opplevelser, for eksempel. En av tantene mine tok med meg og kusina mi til Berlin, og en annen tante inviterte meg til Tromsø der hun bor. Og dette fikk jeg av to venninner, sier Ada, og viser fram et armbånd hvor det er inngravert «Because I love you» og navnet hennes og konfirmasjonsdatoen.
– Jeg synes gavene viste at folk tenkte mye på meg, og det gjorde meg så glad!
Henrik synes at også oppmerksomheten man får som konfirmant, er verdifull.
– Man får høre fine ting om seg selv, ting man vanligvis ikke sier til hverandre. Da skjønner du at du betyr mye for mange personer, kanskje til og med folk du ikke hadde tenkt at du var så viktig for. Det opplever man ikke så ofte ellers.
Påmelding til konfirmasjon
Kirken du hører til sender ut informasjon om konfirmasjonstiden og hvordan du melder deg på som konfirmant. Noen steder er det konfirmasjon om våren, andre steder om høsten.
Informasjon om påmelding finner du også på menighetens nettsider. Hvis du ikke vet hvilken menighet du hører til kan bruke gateadressen til å søke etter menighetens nettsted: