- Et bredt samarbeid på tvers av kommuner, frivillige organisasjoner og trossamfunn er avgjørende for å lykkes med integreringsarbeidet. Den norske kirke har et sterkt engasjement for at flyktninger og migranter blir integrert i våre lokalsamfunn. Menighetene har lang og god erfaring i å samarbeide med kommuner, skoler, lag og foreninger. Derfor er vi glade for at regjeringen innviterer til samarbeid, sier preses i Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien.
Hun ser integreringsarbeid som en av de aller største utfordringene, også for kirken.
- I meldingen presenteres integreringsmottak som et nytt tiltak. Dette er primært et tilbud til et lite utvalg innvandrere, og vi er opptatt av at en effektiv integrering av de ressurssterke ikke må gå på bekostning av de ressurssvake. Det er krevende å balansere god integrering og en strengere innvandringspolitikk slik regjeringen nå legger opp til. Vi må alltid sette menneskeverdet først. Det gjelder både i asyl- og innvandringspolitikken og i integreringsarbeidet. En svak integreringspolitikk fører til at flere havner på utsiden av samfunnet, kommenterer hun.
Tros- og livssynsamfunns rolle
Meldingen presenterer tros- og livssynssamfunn som viktige partnere i det lokale integreringsarbeidet. Kirken er glad for at stortingsmeldingen også synliggjør viktige aktører som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges kristne råd og Islamsk råd Norge.
-Vi hadde ønsket at meldingen inneholdt noe mer konkret om religionsdialog som et verktøy ikke bare for å forbygge konflikter, men for å utdype kulturforståelse, vennskap og respekt for tros- og livssynsmangfold. Vi vet at for mange av flyktningene spiller tro og religiøs tilhørighet og fellesskap en viktig rolle for å bli integrert i en ny sammenheng, påpeker Byfuglien.
Kartlegge kompetanse
Blant de 69 forslagene i meldingen er at den enkeltes kompetanse skal kartlegges i mottaksfasen og at det skal gis yrkesveiledning i asylmottak. Det foreslås også å samle ansvar for generell godkjenning av utenlandsk utdanning hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Det er positivt at regjeringen vektlegger behovet for opplæring i norsk og samfunnsfag og vil styrke kartlegging og godkjenning av kompetanse.
- Slike tiltak bidrar til å styrke den enkeltes verdighet. Vi støtter alt som viser flyktninger og asylsøkere at det er bruk for dem. Vi er imidlertid skeptiske til integreringstiltak som bare omfatter de som allerede har fått opphold, særlig i forhold til barn situasjon, sier Helga Haugland Byfuglien (bilde).
Meldingen vier stor plass til tiltak mot voldelig ekstremisme, radikalisering, kriminalitet, tvangsekteskap og hatefulle ytringer. Dette er viktig, og vi må snakke åpent om de vanskelige utfordringene mangfoldsamfunnet innebærer. Men skal vi lykkes med integreringen må vi også synliggjøre de positive sidene ved andres kultur og religion og være åpen for at de bringer med seg kunnskap, innsikter og kompetanse som vil berike og utvikle det norske samfunn i en positiv retning.
Menneskeverdet først
- Kirken har et tydelig budskap om hva et kristent menneskesyn betyr for hvordan vi behandler medmennesker. Vi appellerer til respekt for hvert enkelt menneske situasjon, og om at mennesker blir møtt med verdighet og omsorg når de kommer til oss, sier Helga Haugland Byfuglien.
Kirker i Norge har fagmiljøer som i årevis har jobbet med lokal integrering.
Den ferske saken fra Kirkemøtet 2016 - Religionsmøte og dialog handler om om Den norske kirkes selvforståelse og rolle i mangfoldssamfunnet.