De to første kirkene
På Presthus ble den første kirka reist allerede så tidlig som i 1250. Denne kirka sto i 400 år frem til 1650. Alteret hadde ei bordplate av stein, og denne steinplata finnes i våpenhuset. Den har en plass avsatt til relikvieskrin, og kirka var antakelig innviet til en Sankt Gorgoni, men dette er usikkert, og det er også uvisst hvem denne Gorgoni var.
Litt lengre nord, på Presthusfallet ble den nye kirka bygd i 1658. I 1728 ble den flyttet til Kjerkhaugen ovenfor Sandstu på grunn av jordras. Der stod den til nåværende kirka ble reist i 1819.
Den tredje kirka
Sommeren 1818 startet byggingen av Buviks tredje kirke. (Eller fjerde kirke, om du vil) I 1819 ble nåværende kirke reist, men først i 1823 kom interiøret på plass og biskop Bugge vigslet kirka i september dette året. Den ytre bordkledningen kom ikke på før i 1825.
Byggestil
Byggestilen er den åttekantede kirken som kom fra Nederland (barokk). Det var ei kirke som var tilpasset den reformerte gudstjeneste. Prekestolen står over alteret. Det er et fritt kirkerom, der alle kan se hverandre og særlig presten har god oversikt. Den første åttekantede kirka som ble bygd i Norge var Hospitalkirka i Trondheim. Det ble bygd ca 60 slike kirker i Norge. Kirka i Buvik var utradisjonell og buvikingene fikk døyve mye spydigheter for ”stappklubba” si. Tårnet hadde opprinnelig en løkformet kuppel, men etter et lynnedslag måtte den repareres og fikk da et mer tradisjonelt utseende.
Altertavle og prekestol
Altertavla har prekestolen innfelt over alteret, men en løs kateterlignende prekestol skyves frem i midtgangen og gjør til vanlig tjeneste. Denne er laget av kunstneren Inge Gravdal fra Børsa.
Ved siden av altertavla finner vi to treskulpturer av Maria (Jesu mor) og Johannes. Sammen med krusifikset på altertavla utgjør disse en helhetlig beskrivelse av korsfestelsen. Disse tre skulpturene er langt eldre enn kirka, antakelig fra middelalderen.
Orgel
Ved forrige århundreskifte fikk kirken et lite pipeorgel. Det gjorde tjeneste til 1955, da det ble erstattet av et hammondorgel. Da det ble vanskelig å skaffe deler til dette, ble det i 1991 satt inn et brukt pipeorgel fra Klæbu kirke som en midlertidig ordning. I 2004 fikk Buvik kirke endelig et instrument som var bygget for kirka. Grönlunds orgelbyggeri i Sverige stod for byggingen og det ble innviet ved høymessen første søndag i advent 2004.
Kirkeklokkene
Kirkeklokka som ble kjøpt i 1886 har en spinkel og sprø klang, men den nyere klokka, som er en gave fra utflytta buvikinger til jubileèt i 1969 har en djupere og mer fyldig tone. Gottfred Rekkebo tok initiativet til innkjøp av denne klokka.
Oppussingen i 1969
Før kirkejubileet i 1969 ble det foretatt omfattende oppussing, og kirka ble mest mulig bragt tilbake til det opprinnelige. Et fremskutt galleri ble fjernet. Alterparti og kirkestoldørene fikk arkitektonisk mer riktig farge. Innvendige tømmervegger som før var malt , ble avlutet og fikk sin naturlige trekvite farge.
Opprinnelig manglet kirken både preste- og dåpssakristi. Etter en lang og tung saksgang ble dette løst i 1978 da det ble bygd et tilbygg på østsiden. Dermed fikk en også mulighet til å lage et bårerom i kjelleren med toaletter i gangen.