Innledning

Gravplassen har mange funksjoner utover den mest åpenbare, et sted å bevare de døde, men gravplassen er for de levendes skyld. Det er et viktig felles rom, som binder oss sammen på tvers av alle forskjeller.

Vegetasjonen binder gravplassen sammen. Vegetasjonen på gravplassen vil alltid være i utvikling gjennom naturlige prosesser og kontrollert skjøtsel.

Fra gammelt av var gravplassene preget av gress eller annen viltvoksende markvegetasjon og det dannet seg stier der trafikken var størst. På 1800-tallet utviklet en del gravsteder seg slik at de ble rammet inn med steiner. Vi hadde ikke mange av disse på Lørenskog siden dette var en landsens gravplass med mange fattige bønder.

Trær ble plantet tidlig på 1900-tallet og gressklipperne kom på 1950- og 1960-tallet. Vegetasjonen fikk stadig en større betydning for folk. Trær blir forbundet med stillhet. Høstfarger og bladfall har en symbolsk verdi som det tilårskomne og forgjengelighet. Store trær minner om menneskets korte jordeliv i forhold til evigheten.

Skjøtsel og drift er dyrt, derfor er det så viktig med gode planer og beskrivelser. Denne skjøtselsplanen beskriver hvordan ansatte på gravplassen best skal kunne vedlikeholde, drifte og skjøtte alle grøntområder. Planen peker på mål, utfordringer og strategier for å oppnå en god skjøtsel. Planen gir en oversikt over dagens anlegg og det konkretiseres hvilken kvalitet man ønsker at de ulike anleggene skal ha.

Det er også utarbeidet en skjøtselsbeskrivelse som beskriver hvordan enkeltelementer i anleggene skal skjøttes, driftes og vedlikeholdes. Beskrivelsene er tatt utgangspunkt i Norsk standard, NS 3420-ZK som omfatter skjøtsel og drift av park- og landskapsområder. I flere tilfeller er det gjort avvik fra standarden. Det er i tilfeller hvor standarden legger opp til en høyere standard enn forvaltningen mener er nødvendig eller at vi ikke har kapasitet til å gjennomføre det.

1. Rammebetingelser og områdebeskrivelse

Gravplassforvaltningen må forholde seg til ulike statlige myndigheter og rammeverket finnes i en rekke lover og forskrifter i forvaltningen.

Allerede fra den første kristne tid i Norge fantes det regler for gravplassene og deres bruk, men den første Kirkegårdloven ble først vedtatt i 1851. Dagens regelverk er fra 1996, Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravplassloven). Både loven og forskriftene som fulgte er endret noe i 1997.

Her følger noen viktige lover og forskrifter: (listen er ikke uttømmende)

Gravplassloven, gravferdsforskriften og vedtekter

• Lov om Den norske kirke fra 1996
• Lov om kulturminner fra 1978
• Plan- og bygningsloven fra 1995
• Forskrifter fra arbeidstilsynet
• Forskrift om plantevernmidler
• Forskrift om fremmende organismer
• Naturmangfold loven
• Forskrift om prioriterte arter
• Internkontrollforskriften
• Lokale vedtekter

I tillegg er det kommunale vedtak, bestemmelser, tillatelser, avtaler og standarder som forvaltningen må forholde seg til

2. Mål

Gravplassloven er styrende for våre prioriteringer; 

«Gravplassmyndigheten har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser». Gravplassloven 1996

Vi definerer vårt mål som følger;

«Gravplassen i Lørenskog skal oppleves som en verdig ramme rundt gravferdsseremonien og være et godt sted for å pleie minner etter sine kjære»

Vi merker til stadighet at forvaltning, skjøtsel, drift og vedlikehold av gravplassen i Lørenskog har utvilsomt stor betydning for befolkningen, langt utover kommunegrensene. 

Delmål:

Alle gravfelt skal fremstå som godt vedlikeholdte arealer med høy parkmessig standard, funksjonelle anlegg uten skjemmende elementer som ustelte gressarealer, dårlig etablert vegetasjon eller dårlig vedlikeholdte elementer.

Skjøtsel av arealer uten graver, park-delen, natur- og skogsområder

• Alle arealer uten graver skal holde en god parkstandard.
• Stier, snarveier og møteplasser skal oppleves som tilgjengelige og attraktive
• Vegetasjonsbeltet ved våre to fordrøyningsområder skal bevares og forsterkes der dette gir en miljøgevinst
• Vi skal bekjempe fremmede arter ved å mekanisk fjerne plantene som vokser opp.
• Bevare/forberede vilkårene for registrerte rødlistearter
• Arealet som er avsatt til askespredning, skal pleies med tanke på å ta arealet i bruk.

Skjøtsel av andre fellesområder

• Her har vi veier, parkeringsplasser både ved innkjørslene og HC parkeringer inne ved gravfeltene, stier og de mange områdene med benker, avfallsdunker og vannposter. Dette skal fremstå med god standard.

3. Utfordringer og strategier

Lørenskog kommune er den kommunen i Norge med største befolkningsøkning, i 2023 var det en økning på 4,6%. Kommunen har i starten av 2023 over 47 000 innbyggere. Kommunen har også, etter Oslo og Drammen, den største andelen av innvandrere, den ligger på 16,8 %. Selv med en så stor befolkning, har kommunen kun en gravplass, det er gravlagt mennesker her siden 1200- tallet. På området står Lørenskog kirke som er fra middelalderen, like ved ligger Olavskilden og vi ligger i nærområdet til et av landets største sykehus A-hus. Når befolkningsveksten er så stor, må nye arealer til graver opparbeides i samme takt. Helst litt i forveien.

Kommunen har vedtatt planer for neste utvidelse av gravplassen, men her kan det også komme endringer. Det er interesse for å etablere urnesatelitter flere steder i kommunen.

A.    Mange oppgaver, begrensede ressurser 

Forvaltningen har i mange år hatt en rimelig god økonomi, men ser samtidig at andre kommunale oppgaver også må finansieres. Derfor må forvaltningen finne mer effektive driftsformer, få ned kostnader og utnytte mer av de ressursene vi har, både på mannskap, maskiner og naturgitte forhold som jord, areal og vann.

B.    Forventninger om godt skjøttede gravfelt

Gravplassen betyr mye for mange. Den er et felles offentlig sted for gravlegging av de døde. og mange enkeltpersoner har sterk tilknytning til graver og gravsteder på gravplassen. Områdene nærmest gravene, gravfeltene våre, skal ha den høyeste prioritet når vi steller. Samtidig er det mange felles grønne uterom. Det er grønne lunger og skal ha et høyt biologiske mangfold. 

Planter som kjøpes inn til utplanting etter bestilling skal, så langt det er praktisk mulig, kjøpes inn fra miljøsertifiserte leverandører. Pr i dag har vi valgt Gjennestad.

Pårørende og besøkende har store forventning til at området blir godt stelt og er lett tilgjengelig. Erfaringsmessig har ikke forventningene blitt mindre med tiden.

C.    Klimaendringer

Klimaendringer medfører varmere og kortere vintre, noe som gir lengre vekstsesong med tilhørende økt produksjon av biomasse, noe som gir oss mer kompostert materiale. Lengre tørkeperioder og intensiv nedbør er andre merkbare effekter hos oss. Sist vinter har vi også merket at temperaturen svinger mer, noe som medfører betydelig mer behov for strøing av veier og parkeringsplasser. Dette er et arbeid vi ikke har gode alternativer til. Vi må se over våre overvannsystemer og vurdere tiltak som kan begrense mulige følgeskader av økt nedbør. Vegetasjon ved våtområdene våre har stor betydning her og må bevares.

D.    Opprettholdelse av friområder og naturmangfoldet

Biologisk mangfold omfatter alt biologisk mangfold, ikke bare på vegetasjonen men også i lufta og i ferskvann. Norsk Rødliste (2015) gir en oversikt over arter (planter, dyr og sopp) som står i fare for å dø ut. Artene på Rødlista kjennetegnes ved at de minker i antall og er fåtallige. Jo bedre kunnskap vi har om artsmangfoldet, jo enklere vil også fremtidige verdivurderinger av viktige naturtyper være.

Spredning av fremmede arter utgjør en av de største truslene mot naturmangfoldet. Fylkeskommunen har satt fokus på parkslirekne, kanadagullris og kjempespringfrø, alle disse er observert i vår kommune. Det er nå strengere restriksjoner mot å bruke plantevernmidler og vi har heller ikke brukt dette på mange år. Det er vesentlig å søke etter andre bekjempelsesmetoder. Videre baseres bekjempelsesmetoder ut i fra art, slik de er beskrevet i kunnskapsblad fra FAGUS (Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren) http://fagus.no/publikasjoner. 

E.    Strategier

For å nå målene våre, må vi ha strategier for gjennomføring av tiltak.

Skjøtsel av gravfelt

Gravfeltene våre er veldig forskjellige og har en stor variasjon i utforming av bruk av vegetasjon, men det er likevel mye tilfelles. Her nevnes noen satsingsområder

• • Tidlig vår, når snøen forsvinner, går vi systematisk og plukker inn utbrente lys og kranser fra vinteren
  • På plakater ved vannpostene henger det en veiledning til gravpynt.
  • På alle gravbed, med betalte stellavtaler, blir jorden skiftet ut og bedet klargjøres for beplantning. Det er utarbeidet egen stellplan for gravbed.
  • Egenprodusert jord, til alle formål er målet.

Skjøtsel av områder uten graver

• • Grøntområdene skal optimaliseres slik at de er robuste til å takle endringer i klimaet.
  • Skjøtsel av natur- og skogsområder skal ha søkelys på ivaretakelse og forbedring av det biologiske mangfoldet, herunder bekjempelse av fremmede arter.
  •  Vi skal utarbeide en strategiplan for bekjempelse av fremmede arter og kartlegging og bevaring av rødlistearter. Dette bør bli et samarbeid med kommunen.
  • Bekjempelse av ugress i grusveier og ved steinplattinger skal bekjempes med varmtvann/damp. Utstyr er ikke kjøpt inn enda.

4. Skjøtselsbeskrivelser

Oversiktskart over gravplassen i Lørenskog finner du vedlagt

A.    Skjøtsel av plener

Noe av det mest ressurskrevende vi gjør på gravplassen er å klippe plener. Det vil være et mål å minke disse arealene, bruke mer sitteklippere og vurdere robotklippere.

Kvalitetsklasse 1 på felt med graver og rundt kirka og kapellet.

Næringsbalanse: Optimal vekst

Klipping: Grashøyden skal være mellom 40 og 60 mm. Klipping mot sokler og kanter mv: Grasets høyde inntil sokler, murer mv. samt rundt stolper, vannposter og trær skal være lik tilgrensende gressflate.

Avklipp: skal være finfordelt eller fjernes

Ugras: Skal fremstå med svært lite ugress.

Merknad: Ved gode vekstforhold kan det antas at en grashøyde på 40-60 mm tilsvarer klipp ca. hver 5 dag.

Kvalitetsklasse 2  områder mellom feltene og parkeringsplasser Næringsbalanse: Sunn vekst hele vekstsesongen Klipping: Grashøyden skal være mellom 50 og 110 mm. Grasets høyde inntil sokler, murer mv. samt rundt stolper og trær skal ha maksimal høyde 140 mm. 

Avklipp: Avklipp skal ikke ligge i klumper

Ugras: Ensartet plen der innslag av noe ugras tolereres.

Merknad: Ved gode vekstforhold kan det antas at en grashøyde på 50-110 mm tilsvarer klipp en gang hver uke.

B.    Skjøtsel av grasbakke og blomstereng

Kvalitetsklasse 3 Grasbakke, gjelder området i hellingene ved felt 109, 110 og 111 og området ovenfor felt 034 (skogen) og hele strekket langs gjerdet på nedsiden av hekken mellom siste utvidelse og resten.

Slått: Graset skal slås to ganger i vekstsesongen. Første slått bør skje ved avslutningen av engfloraens blomstring.                                 

Avklipp: Avklipp skal fordeles utover arealet 

Kvalitetsklasse 1 Blomstereng, gjelder området mellom felt 069 og 070, felt 099 og alle områdene mellom ellipsene A, B, C, D og E.

Gras og urter skal være 100-250 mm, slått skal iverksettes tidlig i sesongen selv om maksimal høyde ikke er oppnådd. 

Avklipp: skal bakketørkes før det fjernes for å stimulere frøspredning.

Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert, en slått før 10. juli er sjeldent. Blomstene bør frø seg. Benytt lett redskap. Gresset må bakketørkes, da vil frøene bli liggende igjen på enga når høyet fjernes.

Gresset fjernes fordi det ikke skal gi næring til jorda. Det skal heller ikke gjødsles av noe slag.

C.    Skjøtsel av skogsområder, gjelder områdene mellom ellipse F, G og H.

Arealet er gammel skogbunn, målet er å få frem en variert skogbunn vegetasjon med høyt innhold av gras, lyng og lave bærvekster som tyttebær og blåbær. Området skal bære preg av mangfold og men kun utvalgte stedegne trær skal ivaretas. Området skal ikke gjødsles. Uønsket vegetasjon skal beskjæres og la planteavfallet ligge.

D.    Skjøtsel av utplantingsplanter (sommerblomster)

Finnes på over 1200 stellavtaler, utover hele gravplassen. Mye i fellesbed, foran kirka og hjertebedet på felt 061.

Plantene skal ha jevn og sunn vekst hele vekstsesongen. Plantene plantes i ny jord med langtidsgjødsel. Synlig jord skal være løs. Ugras, som vokser i randsonen eller gjennom plantingen og rotugras, skal ikke forekomme. Soppsykdom eller skadegjørere skal ikke hemme prydverdien vesentlig. Utbrudd av meldugg må behandles straks!

Plantevalg, leveringskvalitet og avstander skal gi optimal virkning fra tidlig i juli. Det skal knipes/beskjæres, spesielt i gravstell, for å styre vekst utviklingen. Visne plantedeler skal fjernes.

Innkjøpte planter skal, så langt det er praktisk mulig, kjøpes inn fra miljøsertifiserte leverandører. Pr d.d. kjøper vi fra Gjennestad.

Egenproduserte sommerblomster skal ha sunn og god vekst. Plantes gjerne i blomsterknopp-stadiet. Plantes ut på fellesbed som er godt opparbeidet, gjødslet lett (med egen kompost) for planting. Rotugras tolereres ikke og bedene skal være ugressfrie. Vannes etter behov med dryppslage eller vannspreder.

Husk å høste frø til neste sesong i merkede konvolutter.

E.    Skjøtsel av stauder, hovedsakelig i fellesbedene på hele gravplassen.

Omfatter skjøtsel av staudebed, markdekkende og frittstående stauder, regnbed, samt løk og knoller som skjøttes som stauder. Næringsbalanse: Plantene skal ha jevn og sunn vekst i hele vekstsesongen

Ugras: Tilnærmet ugrasfri jord. Det skal ikke forekomme frøspredning av ugras innenfor plantefeltet. Rotugras tolereres ikke.

Kanter: Kanter skal ha en jevn og presis linjeføring

Nedskjæring: Plantene skjæres ned ettervinter/tidlig vår. Arter skjæres ned i vekstsesong hvis de mister sin prydverdi. Synlig jord skal være løs.

Andre krav: Plantene skal ha planteavstand og dekkevne som dekker markflaten fullstendig innen 2. sesong etter planting. Visne stauder som skjemmer plantefeltet fjernes. Åpne felt skal gjenplantes årlig. Jordforbedring med egen produsert kompost hvert 3 år. Plantingen skal vannes jevnlig i tørkeperioder. Det kan vurderes om en del av planteavfall kan males opp og legges ned som næring i bedet. Plantene deles etter behov, men likevel innen 10 år.

F.    Skjøtsel av busker.

Kvalitetsklasse 2 Finnes over hele gravplassen. Omfatter skjøtsel av buskvegetasjon, inkl. klatreplanter, som ikke skal formes. 

Næringsbalanse: Buskene skal ha sunn vekst i hele vekstsesongen. Ugrastoleranse: Tilnærmet ugrasfri jord. Det skal ikke forekomme frøspredning av ugras innenfor plantefeltet. Rotugras skal ikke vokse gjennom plantedekket eller i randsonen.

Kanter og overganger: Presis linjeføring

Beskjæring: Døde og skadde greiner fjernes årlig etter vintersesongen.

Andre krav: Åpne felt skal gjenplantes årlig. Jordforbedring med egenprodusert kompost hvert 5-8 år avhengig av behov. Plantingen skal vannes jevnlig i tørkeperioder, første vekstsesong.                     

Løv håndtering: Løv fjernes normalt ikke.

Kvalitetsklasse 3 Buskområdene langs gjerder i ytterkant av driftsplassen, gravplassen og parkeringsplassene. Omfatter skjøtsel av buskvegetasjon, inkl. klatreplanter, som ikke skal formes. Næringsbalanse: Det skal ikke oppstå vekststagnasjon Ugrastoleranse: Ugras skal ikke hemme plantenes vekst. Ugras som vokser gjennom plantedekket, skal ikke forekomme. Spredt ugras i ransonen godtas (høyst like halve høyden av prydplanten, men aldri over 50 cm) 

Kanter og overganger: Opprettholde avgrensning

Beskjæring: Døde og skadde buskdeler fjernes årlig

Andre krav: Åpne felt skal gjenplantes årlig. Jordforbedring med egenprodusert kompost hvert 5-10 år avhengig av behov. Plantingen skal vannes jevnlig i tørkeperioder, første vekstsesong.                    

Løv håndtering: Løv fjernes normalt ikke.

G.   Skjøtsel av formede busker/hekker, finnes på hele gravplassen

Kvalitetsklasse 2 Omfatter skjøtsel av buskvegetasjon som skal formes, for eksempel hekk. Egen liste over hekker og beskjæringstidspunkt finnes som vedlegg. Formede busker skal i oppbyggingsperioden beskjæres regelmessig og på en slik måte at god forgreining og tetthet oppnås 

Næringsbalanse: Buskene skal ha sunn vekst i hele vekstsesongen. Ugrastoleranse: Tilnærmet ugrasfri jord. Det skal ikke forekomme frøspredning av ugras innenfor plantefeltet. Rotugras skal ikke vokse gjennom plantedekket eller i randsonen.

Kanter og overganger: Presis linjeføring Formbeskjæring: 2 ganger i vekstsesongen og justeres 1 gang. (snitt og tid tilpasses arten).

Andre krav: Plantingen skal vannes jevnlig i tørkeperioder, første vekstsesong.

Løvhåndtering: Løv fjernes normalt ikke.

H.    Skjøtsel av trær

Ved skjøtsel av trær skal det tas hensyn til treets aldersfase. Beskjæring og beskjæringssnitt skal være i henhold til Beste praksis for beskjæring av trær www.trepleieforum.no

Stammeskudd fjernes én gang pr. sesong. Midlertidig oppbinding fjernes når denne er overflødig, senest 3 år etter planting. Permanent tre-beskytter skal kontrolleres slik at denne ikke skader treet. For etableringsskjøtsel skal behovet for vann vurderes kontinuerlig. Det skal vannes rikelig når det vannes. Rotklumpen skal aldri tørke ut. En egen treplan skal også utarbeides etter hvert.

I.       Skjøtsel av sedum på murer

Vegetasjonen finnes på alle murer ved alle ellipser. Bør gjødsels 2 ganger hvert vår. Bruk langtidsvirkende gjødsel ca. 50g/m². Det finnnes spesialgjødsel for sedum 19-2-13. Det må ryddes for annen tilvekst av andre planter. Løv og barnåler må fjernes fra dekket. Ved lang tørkeperiode bør mattene vannes. Ved skader kan man bruke eksiterende sedum hvor det er god vekst og spre over på de tomme områdene, gjerne med litt ny jord eller sand. Småplanter finnes også på nedsiden av murene. Bør holdes fuktig i 1-2 uker til det har rotet seg. Kan gjerne gjødsle nyplanting i mai/juni.

J.     Skjøtsel av veier

Sommerdrift

Etter vintersesongen skal grusdekke kontrolleres, evt. sloddes, planeres og om nødvendig suppleres med aktuell grus. Slodding og skraping foretas gjennom året når dette er nødvendig for å holde toppdekket med en jevn overflate. Løv skal fjernes

Ugressbeskjempelse i anlegg med høy prioritering. Gjelder grusveiene mellom gravfeltene.

Etter kraftig nedbør skal utsatte veistrekk kontrolleres og eventuelt repareres. Spesielt på grusveier med helling. Grøfter, sluk og stikkrenner kontrolleres og rengjøres min. 1 g. pr. år og ved behov utover dette. Årlig kantklipping i hovedløypene, juni-juli.

Vinterdrift

Brøyting av veianlegg og p-plasser. Brøytebeskrivelse og brøytevaktliste er utarbeidet. Høyeste prioritet er områdene rundt kirka og kapellet. Det brøytes med 2 traktorer med snøfres, en maskin med skjær, vi har beltegående snøfreser og ellers måkes trapp og innganger for hånd. Alle avfallsplasser og minnelunder skal snømåkes/strøs.

K.    Utstyr, installasjoner og konstruksjoner

• • Benker, sitteplasser etc
  • Plantebeholdere og trebeskyttere
  • Kunstverk og skulpturer
  • Stolper, flaggstenger, sykkelstativ mv.
  • Avfallsbeholder og container
  • Informasjonsskilt og tavler
  • Gjerder og rekkverk
  • Porter
  • Overvannsanlegg, stikkrenner, sluk mv.
  • Vanningsanlegg, inkl. vannposter og popup - spredere
  • Belysning ved parkering, flombelysning og veibelysning
  • Trapper, murer og kanter
  • Fontene, vannanlegg

Ettersyn minimum 1 gang pr. år, eller repareres ved skade.

Faste installasjoner bør ikke plasseres på gressarealer som må vedlikeholdes.

6. Strategiplan for fremmede arter

Det er behov for ytterligere kartlegging av fremmede arter for å oppnå kunnskap om utbredelse, spredingspotensiale og hvilken trussel dette utgjør mot naturmangfoldet. Arbeidet med denne strategiplanen vil settes i gang høsten 2023. Med en slik plan vi vi sikre at arbeidet som utføres er målrettet. Driftsavdelingen må være godt utrustet til å gjenkjenne og implementere dette arbeidet ute. De siste to årene har vi gått manngard for å rykke opp uønskede planter med rota.

Det må vises aktsomhet når det foretas massehåndtering for å unngå spredning av uønskede arter. Vi skiller mellom ugressfri kompost og kompost med ugress.

7. Retningslinjer for bærekraftig og miljøvennlig forvaltning og drift

En person har fått oppgaven med å utarbeide retningslinjer for bærekraftig og miljøvennlig forvaltning og drift. Her finnes det gode veiledere. Retningslinjene skal besvare følgende spørsmål: 

Gress - Håndtering av avklipp - Vurdere å bytte plen mot bærekraftige alternativer der det kan egner seg. 

Jord - Sette krav til plenjord. - Vurdere hvilken type jord som egner seg best hvor. - teste jordkvaliteten i staudebed og utvalgte områder - Bruk av egenprodusert kompost som jordforbedring i bed og buskfelt. – Innkjøp av utstyr for jordsortering i 2023

Vegetasjon - Sommerblomster, vurdere typer som er best for pollenbærere - Vurdere å erstatte en del sommerblomster med flerårige stauder - Sørge for å kompostere plantemateriale og løv, helst på stedet - Sørge for å ha et bevisst forhold til steds- og klimatilpasset vegetasjonsbruk - Registrere eksisterende vegetasjon og deres funksjonelle og økologiste verdi - Vurdere plantesammensetninger for å gi bedre klimatilpasning og skjøtselsreduksjon - Øke diversitet av arter for å forhindre sykdomsspredning 

Trær - Det skal utarbeides en treplan. En slik plan vil sikre hensynet til trær i den daglige skjøtselen. Planen skal inneholde: - Artsnavn - Plassering - Beskjæringsbehov - Hensyn som må tar i forhold til graving i området rundt, - Tilstand – Replantingsplan. Arbeidet med denne treplanen starter høsten

Lokal overvannhåndtering  - Jobbe videre med eksisterende og nye områder for overvannshåndtering på hele gravplassen.

Vedlegg:

Kart over Gravplassen i Lørenskog:

Plantelister:

Sommerblomster ettårig:

Stauder:

Busker

Trær

Beskjæringskalender:

Biologisk mangfold:

1. Vi har gravd opp et areal på 100 m² gressplen og erstattet plenen med «slåtteeng vekster» med rik blomstring. Godt for flere insektslag og fugler. 

2. Vi har ettpar trær som skulle vært felt, fordi de de holder på å dø ut. Disse vil bli stående så lenge de ikke utgjør noen fare for å falle/knekke. Godt for fugler og insekter.

3. Et urnegravareal, felt 099 på ca. 120 m², er et naturlikt areal, hvor lokale treslag, busker, lyng, mose, stauder og gress dekker tidligere plenareal. 

4. På området har vi ganske mange ekorn, de har vi tatt hensyn til ved nyplanting og plantet flere furutrær, grantrær, hassel og eiketrær.

5. På siste utvidelse ønsket vi fuktige områder og ettpar steder hvor det kunne stå litt vann gjennom sommeren. Det gir økt biologisk mangfold gjennom planteslag, insekter som tiltrekkes av fuktig jord og fugler/dyr som alltid vil finne vann. Bildene er to år gamle. Nå er dette frodige vannhull hvor det vokser bla dunkjevle og strandkattehale.

6. På forsommeren blomster løvetanna og på sommeren blomstrer hvitkløver på plenene våre. Vi har god erfaring med å la blomstrende områder på plen få stå ekstra lenge før de klippes.

7. vi har også plenområder som klippes kun to ganger i året med tanke på blomstring, frøsetting og mangfold.

8. På høsten lar vi flere strå og frøkapsler på stuader stå igjen gjennom vinteren. En del av disse kan være viktig føde for fugler gjennom vinteren.