Hvert enkelt ledd, blant annet utsmykking, symbol og kransepålegging, må tilpasses den gudstjenestelige karakteren. Den liturgiske fargen ved gravferd er fiolett, men det er vanlig å bruke myke hvitt, både hvite blomster og hvit kiste. Andre fargar kan også benyttes.
Gangen i seremonien
Gravferden starter med preludium (inngangsmusikk), salme, noen innledende ord og en bønn. Etter det framfører presten eller ein representant for dei pårørende minneord. I begge tilfelle vil det være naturlig å kombinere informasjonen om den avdøde med fortellinger om hva den avdøde har hatt å si for de som stod han/henne nær. Etter minneordene er det også anledning for andre korte hilsen, kransepålegging, opplesing og lystenning.
Etter minneordene er det gjerne en salme eller et musikkinnslag før presten, eller den som står for gravferden, leser fra Bibelen og holder en kort tale ut fra skriftordet. Det blir så bedt en bøn før alle ber Herrens bønn sammen.
Før postludiet (utgangsmusikken) kan det vere et musikkinnslag eller en salme. Ved gravferder og ved sørgehøytider andre steder enn i krematoriet, blir kista båret ut under postludiet. Det er vanlig at representanter for den nærmeste familien eller venner av avdøde er med og bærer kisten.
Ved kistegravferd er det også skriftlesing ved grava før presten ber en bønn og kista blir senket. Så følger jordpåkastelsen. Deretter leser presten et ord fra Bibelen før han eller hun leser velsignelsen og alle synger en salme. Ved bisettelse for kremasjon kan jordpåkastelsen skje i kirken/kapellet. I krematoriet har en nedsenking etter siste salmen, deretter følger jordpåkastelsen, skriftord, velsignelse og salme.
Retning for sorga
Gravferden er viktig for en følelsesmessig avskjed med den døde. Sammen med en båreandakt og eventuelt det å stelle den døde, kan gravferda gi sørgeperioden en god start. Gravferden kan gi sorgen en retning og kan omforme sorgen til en ressurs i livet til den enkelte. Minneord, kransepålegging, lystenning, skriftlesing og bønn gir de som er med, mulighet til å markere gravferden som en viktig hendelse i familien og vennekretsen.