Trefoldighetskirken

Trefoldighetskirken, freds- og forsoningskirken i Oslo                                                                                                                      Trefoldighetskirken skal inspirere og utfordre til en mer rettferdig verden. Vi er opptatt av det som skjer i samfunnet og livet, og kan gjøre en viktig forskjell for byen vår og i enkeltmenneskers liv.                                                                                                                            Gjennom å våge å lytte og stille spørsmål skal vi være en kirke som skaper mer refleksjon og åpenhet. Trefoldighetskirken skal gi rom for meningsfulle møter og gi rom for å utvikle tro. Vårt mål er å inspirere til arbeid for dypere forståelse og mer rettferdighet.                                                                                                                                          Vårt håp at Trefoldighetskirken kan være et møtested for alle som søker forsoning og fred med Gud, skaperverket, med folk og nasjoner, mellom mennesker og med oss selv - så vi sammen kan bidra til mer himmel i Oslo.

Kirkebygget

Trefoldighetskirken er Oslos største kirkebygg, og stod ferdig i 1858. Kirken ble tegnet av den tyske arkitekten Alexis de Chateauneuf (1799-1853) og bygget under ledelse av Chateauneufs elev, arkitekten Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno (1826-1882). Trefoldighetskirken har en slags kombinasjon av åttekantet form og korsform som gir en særegen romopplevelse, samtidig som kirkerommet har de klassiske gotiske kirkenes høyreisthet. Dette er nok en av de mest monumentale av våre nygotiske kirker, men den er visstnok noe forenklet i forhold til de opprinnelige planene. Kirken hadde ved åpningen ca. 2000 plasser og i dag rundt 1200.Blant kunsten i kirken kan nevnes døpefont med dåpsengel i marmor av billedhuggeren Julius Middelthun 1866, altertavlen "Jesu dåp" av Adolph Tidemand 1868, lysekrone av Emanuel Vigeland 1923 og glassmalerier av Frøydis Haavardsholm 1936.

Interiør

Interiøret domineres av midtrommet med dets ribbehvelvede kuppel, omgitt av bueganger og gallerier. Detaljene på søylenes bladkapiteler er litt forskjellige for hver søyle, og det sies at von Hanno hugget flere av dem personlig.

Inventar

Inventaret er, som seg hør og bør, påkostet, og det ble utført av noen av landets fremste kunstnere. Den rikt utsmykkede altertavlen har et bilde av Adolph Tidemand som ble utført først i 1868. Det viser Jesu dåp, og bildet er blitt kopiert mange ganger til kirker over hele landet. Altertavlen har også statuetter av Peter og Paulus utført av Olaf Glosimodt i 1867.

Prekestolen er fra 1858. Døpefonten, en englefigur i marmor som holder et skjellformet fat, er utført av billedhuggeren Julius Middelthun på 1860-tallet. Hovedorgelet ble bygget av Claus Jensen, muligens med fasade av Wilhelm von Hanno. Det ble modernisert til hundreårsjubileet, men sies å være i dårlig forfatning. Kororgelet med 8 stemmer ble bygget hos Venheim Orgelbyggeri i 1988. En lysekrone av Emanuel Vigeland kom til i 1923. Den er korsformet med en engel som holder Jesusbarnet i armene.

På 1930-tallet laget Frøydis Haavardsholm fem glassmalerier i koret og senere et par mindre. Disse er nærmere beskrevet i Wikipedia-artikkelen om kirken. På nordveggen er det et par glassmalerier av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1980-tallet. Wikimedia Commons har en rekke interiørbilder.

Artikkelsnarveger