For tredje år på rad har Liv Skaare laget julekort for Holmlia Kirke. Dette er nå en tradisjon vi håper mottakerne setter pris på. Mottakere er frivillige medarbeidere og kirkens samarbeidspartnere. Dette er vår måte å si takk for året som har gått, for all tid og engasjement dere har lagt ned for menigheten deres. Her forteller Liv Skaare om bakgrunnen for årets julehilsen: (PS: Klikk på filen under for å se et større bilde!)
Årets julehilsen er laget midt i diskusjonen om hva som er god miljøpolitikk, i tiden da Holmlia søker om å bli «grønn kirke» og med nyhetsbildet om flyktningestrømmen gjennom Europa som bakteppe. Tidlig ble det klart for meg at det måtte lages av noe vi vanligvis kaster ; emballasje. Slik ble ombruk til omtanke.
Bildet har elementer som nisselue og selbuvott, julekuler og granbar, grøtbolle, pepperkaker og epler, et dyrehode, rosemaling og Norges klareste vann – på flaske. Det hele avspeiler noe av vår kultur, det «norske», det trygge og gode - og kosen vi er så gode til å lage, kanskje særlig rundt juletider. Mange er redd for at denne kulturen vår skal forsvinne med så stor påvirkning «utenfra».
Men eplene kom trolig fra Asia og de røde «nisseluene» er kanskje en variant av de såkalte frygiske luer fra området rundt Tyrkia. På det eldste bildet vi kjenner av de hellige tre konger, få århundrer etter Kristi fødsel, bærer de røde luer. Rosemalingen bygges ofte opp omkring den varmekjære kulturplanten akantus, som man fortsatt kan finne etterkommere av langs gatene i Roma. Dyrehodet som dekorasjon er kjent fra Østen og fra folkeslag som egyptere, grekere, romere og assyrere. Ikke så veldig «norsk», det heller, altså... Men Osebergskipet fra 800-tallet var prydet med et ormehode. Snorre forteller at Sigurd Jordsalfar ga dragehodene på sine skip til keiseren i Konstantinopel. Han satte dem opp på Peterskirken der. Kulturutveksling!
Men ett element i bildet er helt norsk: flagget. Dette var viktig og meningsfull julepynt etter krigen, da vi fortsatt feiret at Norge var fritt. Flagglenken i julehilsenen er fra 60-tallet. Den danner bakteppe for ordet FREMMED – hentet fra Matteus 25. Matteus sier mye i et fortettet språk. Han er utfordrende med sine ord som oppfordrer oss til å gi: omtanke, beskyttelse mat, drikke og omsorg!
Slik ble årets julehilsen en fortelling om kontrastene vi lever midt oppi. Det er vår oppgave og utfordring å tenke gjennom hva vi skal hegne om og hvilke tradisjoner vi vil videreføre. Det er også vår oppgave og utfordring å ta oppfordringen fra Matteus på alvor!
Gledelig og god jul!
Liv Skaare