Dagfinn Magnus deler her noen tanker og ord på nyåret med oss;
-Vi lever i håpet om at vi skal få oppleve nærhet og fellesskap i det nye året. Det ser ikke så lovende ut. Men håpet lever. Tanken på å leve isolert og ikke kunne treffe de vi er glad i er skremmende.
Avstandene er ikke alltid så store, men en meter kan være lang nok. Klemmer er viktig for vår mentale helse og ord på Skype er ikke nok. Vi trenger kontakt, håndtrykk og et slag på ryggen av og til. Vi er en levende sjel som den hebraiske bibelen forteller oss. En sjel trenger en kropp for å uttrykke sine lengsler og følelser. I alle fall her på jorden.
Vi er heldige vi som bor sammen med noen som kan ta litt på oss og se oss i øynene når vi er fortvilte eller hoppende glade. Jeg hadde besøk i julen av min yngste datter og hennes lille valp. Du verden så mye liv det er i en liten pelsdott. Vesle Felix fikk mye oppmerksomhet og kos. Han tok imot klemmer og brakte ro til oss tobeinte. Han fikk oss ut på tur og ga oss alle tre ideer til samtaler. Jeg er sikker på at hunder er engler uten vinger. De er skapt sånn for at vi ikke skal kjenne dem igjen og bli redde. Husk hva alle engler i henhold til Bibelen sier når de viser seg for folk, «Frykt ikke!»
Frykt ikke, se jeg forkynner dere en stor glede, sa engelen til gjeterne. En frelser er født i Davids by.
En glede for alt folket. For oss som lever nå. I pandemiens dager skinner lyset fra barnet i krybben. Immanuel, Gud er med oss, det varsler om bedre tider og et bedre nyttår.
Så får vi synge med Johannes Møllehaves salme, nr. 500 i Norsk Salmebok:
«Nåden er ditt kvardagskår, nåden er det nære, menneske som omgir deg, nåden er å være.
Nåden er kvar dag å få Herrens kjærleiksgåve. Nåden er kvar natt du kan i Guds omsorg sove.
Nåden er eit ord frå Gud som han let deg smake. Nåden er når alt går tapt, å få alt tilbake.
Nåden er kvar dag som går, kvart tilfeldig møte. Nåden er det nye liv som står opp frå døde.
Utan håp og utan Gud let vi døden råde. Tru og håp og kjærleik blir gitt av berre nåde.»