Fadderens oppgave er å være vitne ved selve dåpshandlingen, og følge barnet med interesse og omsorg gjennom oppveksten. Det kan innebære å gi barnet opplevelser og kunnskap om kirka og tro.
Når faddere og foreldre reiser seg før dåpen, blir det slått fast at de er vitner til at barnet er døpt med en kristen dåp, at de har et ansvar for omsorg og å be for barnet. Presten slår også fast at fadderene har ansvar for å hjelpe barnet til å vokse i troen.
Det er ingen fasit på hva en fadder skal gjøre, det er mange måter å følge opp fadderløfte på. Noen bruker dåpsdagen til å finne på noe sammen med fadderbarnet sitt eller sender en liten dåpshilsen. En annen mulighet er å ta med barnet i kirka, på babysang, utdeling av fireårsbok eller barnekor.
Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to faddere, og de må ha fylt 15 år. Som faddere kan det bare velges personer som er medlemmer i Den norske kirke, eller andre kristne som støtter dåp av barn. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen. Det innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse å være fadder, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør.