Siden mars 2014 har nederlandske Wout Bosschaart (33) vært ansatt i Sør-Innherad prosti. Han har et spesielt ansvar for sangen og musikken i menighetene i Vinne, Vuku og Vera, men han har stilt opp på gudstjenester og andre samvær også i mange av de andre kirkene i prostiet. Wout er således godt kjent, og svært godt likt, både av kirkelige medarbeidere, og av den vanlige kirkegjenger. Han er dessuten dirigent for Sykehuskoret ”Kor i dor”, og i vinter har han startet barnekor i Verdal.
Gjestene kom
Stiklestad kirke var fullsatt denne kvelden, og det satte hovedpersonen stor pris på.
– I Bibelen kan vi lese historien om den rike mannen som ba inn til fest, men ingen ville komme. Slik er det ikke her i Trøndelag. Dere har skjønt at dette er en viktig dag for meg, og jeg takker dere alle for at dere kom. Dere har skjønt at jeg er glad i Gud, i musikken og i mennesker, sa Wout i sin takketale under kirkekaffen.
Utvidet tjeneste
De aller fleste organister eller kantorer som jobber i kirken, er ansatt uten at de er vigslet til tjenesten. Wout Bosschaart har lenge ønsket å bruke sitt liv og sin musikalske kompetanse i en utvidet tjeneste, med biskopen som tilsynsmann.
Biskop Tor Singsaas sto for den høytidelige handlingen, som består av forbønn og en sekvens med løfteavleggelse og formaning.
Sang og musikk preget vigslingen av ny kantor i Stiklestad kirke, 2. påskedag. Her synger den nyvigslede kantor Wout Bosschaart sammen med biskop Tor Singsaas.
Åpner dører
Biskopen sa i sin hilsen at sangen og musikken er som et usynlig sakrament, som har en egen evne til å nå inn der ord ikke duger.
– Ordet kan stå og stange på ei dør. Når tonene kommer, da åpnes døra. Du skal forvalte dette usynlige, musiske sakramentet, sa biskopen, før han la den røde stolaen som et synlig tegn over skuldrene til den vigslede kantoren.
Foruten mange kirkelige ansatte, var en rekke frivillige med og gjorde denne vigslingsgudstjenesten til en festkveld med flott salmesang. Punktum for kvelden satte hovedpersonen selv med en forrykende Bach-kantate som postludium, etterfulgt av stående applaus.