Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er ikke alene her jeg bor
«Mindre alene sammen»
«Mindre alene sammen» var tema i oktober da hele Norge tok del i dugnaden gjennom TV- aksjonen til inntekt for Kirkens Bymisjon. Vi ble minnet om at mange blant oss kjenner seg utenfor og ensomme. Slik ble det ikke bare innsamling av mange millioner kroner, men også en holdnings- og handlingsaksjon. Selv om bøssene er talt opp, har hvert initiativ til omsorg og raushet muligheten til å forandre og gi nytt livsmot til et medmenneske som strever.
I julehøytiden opplever flere enn vi aner egen sårbarhet og ensomhet som gjennom et «forstørrelsesglass». Vi må forholde oss til «glansbilder» av lykkelige forhold, materielle goder og vellykkethet som gjør at vi noen ganger gruer oss til jul. Mennesker trenger hverandre alle dager, men i julen blir savnet av nærhet forsterket. Hvem kan få bety noe for deg? Og hvem kan du få bety noe for denne jula? En invitasjon, et brev eller en telefon kan gjøre en stor forskjell.
Juleevangeliet forteller at Jesus ble født til verden, som en bro mellom himmel og jord. Gud ble menneske og fikk erfare menneskets sårbarhet. Det kan virke som om Gud oppsøkte sårbarheten, ved å la ei ung jomfru bli svanger og legge hennes skjebne i Josefs avgjørelse og ved å fødes i en stall. I tillegg opplevde den unge familien å være flyktning i Egypt. Bibelen forteller at Jesus kjente på redsel, smerte, ensomhet og sorg. Til sist kjente han smerten ved å være ensom og forlatt, av sine venner og av Gud. Slik vet vi at Guds sønn har erfart hvordan livet kan være
Aldri mer alene
Den natta Jesus ble født, som sann Gud og sant menneske, ble det opprettet en evigvarende forbindelse mellom Gud og mennesker.
«Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en Frelser.»(Luk. 2, 10-11)
Englenes budskap vitner om Guds kjærlighet og ønske om å sette oss fri, frelse oss, fra det som binder oss så vi kan tjene og elske hverandre. Det er et gledesbudskap som retter seg til alle. Himmelen kom nær - det ble mer himmel på jord. Vi fikk løfte om at vi aldri er alene. Vi mennesker er skapt til å leve sammen, med hverandre og med han som kom som et lite barn i en krybbe. I julen har vi den beste mulighet til å la flere får merke hva det betyr.
Og når juledagene er over og det nye året kommer, la oss sammen skape 365 dager der vi som sterke og sårbare medmennesker bærer hverandre.
Himmel på jord (Jan V. Johannessen/Amund Enger)
1.Jeg snublet omkring i svarteste natten
Da tente du stjernen med lys ifra deg
Jeg følte meg ensom og tom og forlatt
Da du viste du tenkte på meg
2.Jeg hutret og frøs da du gav meg din varme
Du så vel at jorda var naken og kald
Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet
Og viste meg vei til en stall
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er ikke alene her jeg bor
3.Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
Da hørte jeg englene synge om fred
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
En fred inni hjertet et sted
4.Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
At undrenes under er det som har hendt
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete
Nå vet jeg hvor stjernen ble tent
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er ikke alene her jeg bor
Med ønske og bønn om en velsignet julehøytid og et nådefullt nytt år.
Helga Haugland Byfuglien
----------------------------------------------------------------------------------------------
(sørsamisk oversettelse:)
Ibie vielie oktegh
Elmierïjhke eatnamisnie
Stoere aarmoe dellie
Im gåessie oktegh
gusnie leam
«Eah dan oktegh gosse ektesne»
«Eah dan oktegh gosse ektesne» tema lij golke-asken gosse gaajhkesh Nöörjesne sinsitniem viehkiehtin beetnegh tjöönghkedh Kirkens Bymisjonese. Dellie åadtjoejimh govledh såemies tjuerieh oktegh jieledh. Jïjnjh beetnegh tjöönghkin. Åadtjoejimh aaj lïeredh guktie edtjebe ussjedidh jïh sinsætnan dåemiedidh. Gosse sinsitnine hoksebe, dellie maehtebe lïhkesadtjem soelkehtidh jïh skreejredh gie dåaresth-moerigujmie gæmhpoeminie.
Gosse jåvle-hïelje sjædta, dellie sih jïjnjesh vuartasjieh goh klaasen tjïrrh mij gaajhkem stuerede, guktie dah aaj viesjie jïh oktegh leah. Vuejnebe guktie «gaajhkesh» aavodeminie, båantas jïh joekoen væjkele leah. Muvhtene agkaldallebe jåvli åvtelen. Iktesth sinsitniem daarpesjibie, mohte gosse jåvlh, dellie sagke vielie ohtselibie ektesne årrodh. Gie sæjhta mov luvnie årrodh? Jïh gïen luvnie maahtam daan jåvle-hïeljen årrodh? Mejtie gie-akt dutnjien ringkie jallh dutnjien tjaala datnem jïjtse gåajkoe bööredh, dellie jeatjhlaakan sjædta.
Jåvlevaentjele soptseste Jeesuse daan veartanasse reakadi jïh pruvvine sjïdti elmierïjhken jïh eatnemen gaskoeh. Jupmele almetjinie sjïdti jïh åadtjoeji daejredh guktie lij viesjies almetjinie årrodh. Jupmele gujht sïjhti viesjies almetjinie sjïdtedh gosse noere nyjsenæjja nåajsan sjïdti jïh gosse Josef dam luhpiedi jïh gosse satne staallan reakadi jïh gosse tjoeri eejhtegigujmie Egyptese rïpmedh. Bijpele soptseste Jeesuse bïlli, vaejviedi, oktegh lij jïh sorki. Minngemes raajan oktegimse vaejviedi. Voelph jïh Jupmele Aehtjie Jeesusem laahpeme. Dellie daejrebe Jupmelen baernie åadtjoeji daejredh guktie almetjen jieleme muvhtene lea.
Ibie gåessie gænnah oktegh
Dan jïjjen gosse Jeesuse reakadi goh saetnies Jupmele jïh saetnies almetje, dellie ihkuve ektievoete Jupmelen jïh almetji gaskoeh sjïdti.
«Aellede alvehtovvh! Mov lea saernie dijjese stoere aavoen bïjre, stoere aavoe gaajhkide almetjidie. Daelie dijjen lutniestæjja Daviden staarese reakadamme. »(Luk. 2, 10-11)
Eengkele Jupmelen gieriesvoeten bïjre saarnoeji jïh guktie Jupmele sæjhta mijjem luejhtedh jïh gorredidh destie mij mijjem vïedteldahkesne åtna guktie maehtebe sinsitniem dïenesjidh jïh iehtsedh. Aavoe-dïjre gaajhkesidie dïhte. Elmierïjhke gietskesne - dellie elmierïjhke eatnemen lïhkebe båateme. Dååjvehtassem åadtjoejimh: ibie galkh vielie oktegh årrodh. Sjugniesovvimh ektesne årrodh jïh altesinie aktine gie goh onne maana reakadi jïh kråbpose bïejesovvi. Gosse jåvlh, dellie eeremasth jienebh åadtjoeh dam aajhtsedh.
Gosse jåvlh vaaseme jïh orre jaepie båateme, dellie edtjebe 365 biejjiej sinsitniem guedtedh goh veaksehks jïh viesjies almetjh.
Himmel på jord (Jan V. Johannessen/Amund Enger)
1.Jeg snublet omkring i svarteste natten
Da tente du stjernen med lys ifra deg
Jeg følte meg ensom og tom og forlatt
Da du viste du tenkte på meg
2.Jeg hutret og frøs da du gav meg din varme
Du så vel at jorda var naken og kald
Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet
Og viste meg vei til en stall
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er`ke alene
Her jeg bor
3.Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
Da hørte jeg englene synge om fred
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
En fred inni hjertet et sted
4.Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
At undrenes under er det som har hendt
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete
Nå vet jeg hvor stjernen ble tent
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er`ke alene
Her jeg bor
Rohkelem vaajt jåvle-hïelje bueriesjugniedåvva jïh orrejaepie aarmoem buakta.
Helga Haugland Byfuglien