Kirkekampen - Olavsarven og motstand mot totalitære krefter

Gratis deltakelse, men gratisbilletter må reserveres. Klikk her for billettreservasjon. 

Kan et jubileum demme opp for totalitære ideologier?

Det store kirke- og folkejubileet i 1930 markerte at det var 900 år siden Olav Haraldsson falt på Stiklestad. Etter flere tiår med tiltagende motsetninger fikk jubileet en samlende betydning for Den norske kirke. Denne samlingen fikk senere betydning for den kirkelige motstanden under andre verdenskrig, kjent som Kirkekampen. Samtidig ble Olavsarven tatt i bruk av antidemokratiske krefter. Nasjonal Samling gjorde Stiklestad til et sentralt symbol i sin nasjonalistiske ideologi.

Motstandskampen under andre verdenskrig var en kamp mot totalitære krefter. I dag ser vi igjen slike krefter vokse, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Dette merkes også av dem som arbeider tett med Nasjonaljubileet 2030. De opplever flere henvendelser fra enkeltpersoner og grupper som ønsker at jubileet skal fremme en nasjonalistisk ideologi som ikke rommer bredden og mangfoldet i det norske fellesskapet i dag.

Kan Nasjonaljubileet 2030 få en like viktig samlende kraft som jubileet i 1930? Hvordan kan vi sikre at Nasjonaljubileet 2030 favner mangfoldet som utgjør fellesskapet vårt, både i dag og i framtiden? Og hva kreves for å hindre at nasjonalistiske og antidemokratiske strømninger får definere fortellingen om jubileet?

Innleder: Torleiv Austad

Professor emeritus Torleiv Austad fra MF vitenskapelig høyskole innleder om motsetningene i Den norske kirke tidlig på 1900-tallet, den samlende betydningen av jubileet i 1930, Nasjonal Samlings forståelse og bruk av Olavsarven og Kirkekampen.  

Foto: MF vitenskapelige høgskole

Samtale og refleksjon

Samtale med Heidi Anett Øvergård Beistad, direktør for Museene Arven, som er vertskap for sekretariatet for Nasjonaljubileet 2030, og Sebastian Klein fra Falstadsenteret. Samtalen ledes av professor i teologi Idar Kjølsvik.

Om bidragsyterne

Torleiv Austad er professor emeritus i teologi ved MF vitenskapelig høyskole og en av landets fremste kjennere av kirkens møte med totalitære ideologier. I 1964 mottok han H.M. Kongens gullmedalje for sitt arbeid om kirkekampen i Tyskland. I 1975 fullførte han sin teologiske doktorgrad med en avhandling om Kirkens Grunn fra 1942, bekjennelseserklæringen som ble et fundament for prestenes brudd med det statlige kirkestyret under okkupasjonen. Austad er fortsatt en aktiv stemme i det offentlige ordskiftet om kirkens rolle i motstandsarbeidet under andre verdenskrig.

Heidi Anett Øvergård Beitstad er utdannet historiker ved NTNU, og jobber som direktør for Museene Arven. Museene Arven er vertskap for sekretariatet for Nasjonaljubileet 2030, som er lagt til Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Sebastian Klein er undervisningsleder ved Falstadsenteret. Han er utdannet som historiker ved NTNU og er opptatt av å videreutvikle den historiedidaktiske profilen til Falstadsenteret.

Idar Kjølsvik er professor i kristendom, religion, livssyn og etikk ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet. Han er også ordinert prest i Den norske kirke.

Arrangementet er et samarbeid mellom Falstadsenteret og Nidaros bispedømmeråd, og inngår som en del av markeringen av Nasjonaljubileet 2030.