Juleandakt – advent 2016
preses Helga Haugland Byfuglien
«1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.»Joh 14,1-4
Veien til den store gleden
Hvordan skal vi møte frykten? Jesus møter oss i adventstiden med disse ordene: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg.»
Ordene leder tanken til julenatten. Vi har sett dem for oss mange ganger: Gjeterne i den stille natten blir forskrekket av en engel som var omkranset av lyset fra Herrens herlighet. De ble overveldet av redsel, står det, og det kan neppe ha vært lett å følge engelens ord til trøst: «Frykt ikke».
I følge psykologer reagerer de aller fleste mennesker på frykt med forvirring. Planlegging og rasjonelle tanker kobles bort; det tar for mye tid og energi. Dessverre overtar et litt mer primitivt område av hjernen, som har lite erfaring med nødsituasjoner, og derfor sender de fleste mennesker ut i helt irrasjonelle handlinger.
La ikke hjertet bli grepet av angst, sier Jesus til disiplene like før han feiret siste påskemåltid med dem. Rådet han gir, kan vi ha god bruk for. Men lett er det ikke. Bare noen dager senere ser Jesus ned på menneskeheten fra korset og sier: «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør». Og det er sant. Vi er forvirrede. Vi ødelegger skaperverket, vi er grådige og egoistiske. Kanskje er det frykten som driver oss.
Men Gud vil ikke at vi skal være forvirret. Han sier: «Stol på meg!» Gjeterne på Betlehemsmarken fikk en konkret oppgave til hjelp mot forvirringen: «Jeg forkynner en stor glede», sa engelen. De ble oppfordret til å gå til stallen for å finne Frelseren i krybben.
Så går også vi med langsomme skritt mot julefeiringen. Gjennom advent er vi invitert til å dele forventningen om han som stadig kommer i julens evangelium, i ord og sakrament. Guds Sønn deler menneskelivet med oss, og han viser oss veien til Gud. Guds Sønn kom til oss for å være sant menneske sammen med oss. Han leder oss til ham som skapte oss.
«La ikke hjertet bli grepet av angst, men tro på Gud og tro på meg». Det er slik han viser oss veien vi skal gå. Han forkynner at frykten skal vike for glede. Det er ikke et lettvint livsmestringsråd. Jesus sier at vi vet veien dit han går. Og det er sant: I tro vet vi det. Det er adventens vei. Vi går den i tillit til Guds nåde som viser oss kjærlighetens vei. Den går til vår neste. Den går til flyktningen og til den utstøtte. Den går til et såret skaperverk. Den er bygget av kjærlighet og tjeneste.
Velsignet jul.