Biskopen i Borg har oppfordrer lokalkirkene til å markere dette på gudstjenesten denne dagen, både som en påminnelse om den grusomme katastrofen som rammet Europa for 100 år siden og som en synliggjøring av at kirkens budskap om fred, forsoning og håp er like aktuelt i vår tid. Flere kirker også andre steder i landet vil markere dette.
Biskopen anbefaler at følgende hilsen, eller deler av den, leses ved gudstjenestens begynnelse, f.eks. i forlengelsen av inngangsordene, og at den avsluttes med tre slag med kirkeklokkene:
"I dag, søndag den 11.november 2018 klokken 11.00, er det på timen nøyaktig 100 år siden 1. verdenskrig sluttet. Våpenhvilen ble bestemt til det symbolske tidspunktet 11/11 klokken 11, og ble kommunisert til skyttergravene. Over ni millioner soldater og syv millioner sivile hadde da blitt drept siden krigen startet i 1914. I løpet av krigen ble 9,5 millioner mennesker ble drevet på flukt i Europa. Krigen markerte et historiske vendepunkt, både med den globale krigføringen og det enorme omfanget av vold og ødeleggelse.
Norge var nøytral under 1. verdenskrig, men ble likevel hardt rammet. Omtrent 2000 norske sjøfolk omkom under krigen, og ytterligere 10.000 var involvert i krigsforlis. Halvparten av den norske handelsflåten gikk tapt.
Krigen ble en vekker for kirken om nasjonalismens destruktive krefter, og inspirerte til starten på den moderne økumeniske bevegelsen. Den svenske erkebiskopen Nathan Söderblom var sentral i å formulere denne fornyede bevisstheten om kirken som fredsbygger på tvers av konfesjonelle, kulturelle og nasjonale skillelinjer. Han var initiativtaker til den store økumeniske konferansen i Stockholm i 1925, som samlet over 600 deltakere fra 37 land fra både protestantiske og ortodokse kirker. Dette var en av forløperne for Kirkenes Verdensråd som ble opprettet i 1948.
Erkebiskop Söderblom fikk Nobels Fredspris i 1930 for sin innsats for fred og forsoning i Europa. I sin fredspristale sa han følgende: «Den kristne kirkes oppdrag kjenner ingen landegrenser. Kirken er en åndelig bevegelse som henvender seg til alle folk som mennesker, og ikke som grupper som taler det ene eller andre språket eller som medlemmer av en bestemt rase eller nasjonalitet».
I dag er impulsene fra den store kirkelige mobiliseringen etter Den første verdenskrig fortsatt like aktuelle. De siste års voksende nasjonalisme, økende frykt for andre kulturer og religioner, og fremveksten av antidemokratiske bevegelser er en stadig påminnelse til både politikere, kirken og oss alle om at de destruktive kreftene også i dag er virksomme i Europa. La oss i bønn, ord og handling fortsette å være tegn på håp, fred og forsoning."
La oss be: «Treenige Gud, takk for at vi ikke er alene. Hjelp oss å se hverandre og vår verden med kjærlighet».
3 slag med kirkeklokkene.
GI FRED PÅ JORDEN
Allmektige, evige Gud, du som kan lede og bøye menneskers hjerter, vi ber deg:
Hjelp og styrk alle dem som i dag har det store ansvar for fredens sak i verden.
Ta i din mektige hånd nasjonenes ledere,
vend deres hjerter til deg og gi dem kraft i striden mot alt som vil forføre oss til det som ondt er.
Gi fred på jorden, og hjelp din kirke å fremme freden mellom folkene.
Vern vårt folk og våre hjem mot krig og splid, og la oss bygge og bo i frihet og fred i dette vårt kjære fedreland som du har gitt oss.
Hjelp oss å tjene deg med troskap og sammen med alle jordens folk å stå fast i striden mot det onde, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen
(Kirkens fredsbønn, fastsatt av Kirkemøtet 1995 som
Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II)