Historie om kirkevalget

Hvor høy var valgoppslutningen i 2015? Og hva ble valgresultatet i 2019? Her finner du historie om kirkevalget i Den norske kirke og valgstatistikk.

Tilbakeblikk til tidligere kirkevalg. Her fra kirkevalget 2019.

Klikk på ulike valgår for å lese mer 

Kirkevalget 2023

Resultatene fra kirkevalget kommer noen dager etter at valget er over. Les mer her.

Kirkevalget 2019

Oppslutningen om menighetsrådsvalg og bispedømmerådsvalg gikk en del ned i forhold til 2015-valget, men det er omtrent samme oppslutning om bispedømmerådsvalg i 2019 som det var i 2011.

386 142 personer benyttet seg av stemmeretten i kirkevalget i 2019, dvs. totalt 12,6 prosent av de stemmeberettigede.

11,8 prosent stemte ved menighetsrådsvalget og 10,6 prosent ved valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet.

Valgoppslutningen var svært varierende fra sokn til sokn. Men i Hamar hadde et par små sokn virkelig fått til en god mobilisering, med valgdeltakelse på nærmere 70 prosent.

Mer om 2019-valget

Kirkevalget 2015

Kirkevalget 2015 ble holdt samtidig med valg til fylkesting og kommunestyrer 13. og 14. september 2015. Kirkemedlemmer som fylte 15 år i løpet av 2015, hadde stemmerett ved kirkevalget.  Over tre millioner var stemmeberettigede.

Ved valget til bispedømmeråd og Kirkemøte ble det i 2015 talt opp 469 289 stemmer (15,12 % av de stemmeberettigede). Totalt var det 16,7 prosent av de stemmeberettigede som deltok i kirkevalget i 2015.

Kirkemøtet har 116 medlemmer. 77 av representantene er lekfolk som ikke er ansatt i kirkelig stilling. 65 av disse ble valgt ved direktevalg. Kirkevalget i 2015 var dermed det første kirkevalget der flertallet av Kirkemøtets medlemmer ble valgt direkte av kirkens medlemmer.

Mer om kirkevalget 2015 her:

Kirkevalget 2013 – prøveordning

Det var kirkevalg i 139 menigheter 8. og 9. september 2013. Disse menighetene deltok i en prøveordning med valg av halve menighetsrådet annethvert år. Den gjennomsnittlige valgdeltakelsen i disse 139 menighetene var i 2013 på 8,8 % av de stemmeberettigede. De samme menighetene hadde i 2011 en valgdeltakelse på 13,5 %.

Mer om kirkevalget i 2013 her:

Kirkevalget 2011

Kirkevalget i Norge 2011 var et kirkevalg der det ble valgt representanter til flere organer i Den norske kirke for perioden 1. januar 2012 – 31. desember 2015. Valget fant sted 11. og 12. september, to år etter det forrige kirkevalget.

Blant 3 109 364 medlemmer av Den norske kirke, stemte 418 679 eller 13,47 % ved valget i 2011. 

Mer om kirkevalget i 2011 her:

Kirkevalget 2009

Kirkevalget i 2009 fant sted 14. september 2009, i en del kommuner også 13. september. Det var første gangen det ble gjennomført et nasjonalt koordinert valg til menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet.

Det ble valgt menighetsråd for samtlige 1 280 menigheter i Den norske kirke. Dessuten var det for første gang direktevalg av lekmedlemmer til bispedømmerådene og medlemmer til Kirkemøtet. Kirkevalget fant sted samtidig med stortingsvalget 2009.

Det var omkring 3,2 millioner stemmeberettigede ved valget, det vil si alle medlemmer født i 1994 eller tidligere. 

Mer om kirkevalget i 2009 her:

 

 

Lær mer om kirkevalget

Oversikt over valgoppslutning i menighetsrådsvalg

Merk: Oversikten her gjelder menighetsrådsvalget, ikke den totale valgoppslutningen ved kirkevalgene.

Den totale valgoppslutningen ved de enkelte valgene fra 2009 av er gjerne litt høyere, fordi noen velgere stemte på kun ett av de to valgene.

Prosentvis andel stemmer i forhold til antall stemmeberettigede, og antallet avgitte stemmer: 

Menighetsrådsvalget 2019: 11,8 % - 386 142 stemmer

Menighetsrådsvalget 2015: 15,7 % - 488 655 stemmer

Menighetsrådsvalget 2011: 13,4 % - 416 471 stemmer

Menighetsrådsvalget 2009: 13,1 % - 400 674 stemmer

Menighetsrådsvalget 2005: 4,3 % - 127 941 stemmer

Menighetsrådsvalget 2001: 3,6 % - 106 000 stemmer

Menighetsrådsvalget 1997: 3,0 % - 87 026 stemmer

Tidligere valgregler og vedtak

Les mer om tidligere (utgåtte) valgregler i Den norske kirke her:

Demokratireformen

Et element i kirkeforliket som la til rette for skillet mellom stat og kirke i 2008 var at det skulle gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke, som så skulle evalueres.

På det grunnlaget skulle det så fastsettes ordning for valg til Kirkemøtet og bispedømmeråd. Demokratireformen ble gjennomført i form av forsøk med de kirkelige valgene i 2009 og 2011. 

Les mer om demokratireformen her:

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"