Den norske kirke er en demokratisk folkekirke. Det vil blant annet si at alle medlemmene i Den norske kirke kan være med på å forme kirken. Det er viktig at det ikke bare er de som går aktivt i kirken som er med på å forme den. Alle som er døpt er like mye verdt som medlem i kirken vår, og kan være med på å påvirke utviklingen i kirken.
Neste kirkevalg er 10. og 11. september 2023. Bruk din stemme i forhåndsvalget (digitalt eller fysisk) eller på valgdagen.
På valgdagen kan du stemme i kirkevalget i umiddelbar nærhet til der du stemmer ved kommune- og fylkestingsvalget.
Hva er kirkevalget?
Gjennom å gi din stemme til de du ønsker at skal styre kirken de neste fire årene, er du med på å bestemme hvordan Den norske kirke skal styres lokalt, regionalt og nasjonalt.
Kirkevalget er to valg i ett, ikke så ulikt kommunevalget. I kirkevalget stemmer man på kandidater til menighetsråd (kirken lokalt der du bor), kandidater til bispedømmeråd (kirken i den regionen, altså bispedømmet, der du bor) og Kirkemøtet (det øverste demokratiske organet i kirken, nasjonalt).
Du kan dermed si at du er med på å forme hele Den norske fremtid, når du stemmer ved kirkevalget.
Spørsmål og svar om kirkevalget
Hvem kan stemme?
Du som er medlem og er 15 år eller eldre i valgåret kan stemme i kirkevalget.
Det eneste formelle kravet for å stemme, utover aldersgrensen, er at du er medlem i Den norske kirke. Alle stemmer teller.
Du kan sjekke at du er medlem ved å gå inn på kirken.no/medlem. Der kan du også melde deg inn, om du er utmeldt. Alle medlemmer i Den norske kirke som er bosatt i soknet har stemmerett.
Når er valget?
Valgdagen 2023
Det er valg hvert fjerde år, samtidig med kommunevalget. Valgdagen i Kirkevalget 2023 er 11. september. Noen kommuner har også kirkevalg 10. september.
Informasjon om tid og sted for den fysiske valgdagen i din stemmekrets finner du på kirkevalget.no.
Forhåndsstemming i 2023
Det er mulig å forhåndsstemme ved kirkevalget. Vær oppmerksom på de ulike datoene under.
Forhåndsstem på nett
Du kan forhåndsstemme når og hvor du vil på nett fra 10. august til 6. september 2023.
Forhåndsstem på papir der du bor
Hvis du skal forhåndsstemme på papir i soknet der du bor kan du gjøre det fra 10. august til 8. september 2023.
Forhåndsstem på papir et annet sted enn der du bor
Hvis du skal forhåndsstemme på papir i et annet sokn en der du bor må du gjøre det fra 10. august til 1. september 2023.
Hvor kan jeg stemme?
Hvor forhåndsstemmer jeg?
Du kan forhåndsstemme digitalt i perioden 10. august til 6. september 2023. Det gjør du på www.kirkevalget.no.
Du kan også forhåndsstemme fysisk, husk å ta med legitimasjon. Dersom du skal forhåndsstemme i et annet sokn enn der du bor må du gjøre det senest 1. september.
Hvor stemmer jeg fysisk?
Kirkevalget skal også fysisk foregå i lokaler i «umiddelbar nærhet» til kommunevalget på valgdagen 11. september (og 10. september i noen kommuner). Altså er kirkevalget samme sted og tid som kommunevalget. Det skal være godt skiltet og lett å finne fram til. Du finner informasjon om tid og sted for valget på kirkevalget.no.
Hvor stemmer jeg som bor i utlandet?
Hvis du er registert som bosatt i utlandet kan du dessverre ikke stemme.
Hvis du er bosatt i Norge, men oppholder deg i utlandet og ikke har planer om å reise til Norge under valget, kan du forhåndsstemme digitalt i perioden 10. august til 6. september 2023.
Jeg skal flytte, hvor skal jeg stemme?
Har du flytteplaner og lurer på hvor du skal stemme? 30. juni er fristen for å melde flytting av sokn og bispedømme.
Hvis du flytter etter 30. juni skal du stemme der du bodde før 30. juni.
Hvordan forhåndsstemme ved kirkevalget?
Du kan forhåndsstemme fra 10. august til 6. september – fysisk eller digitalt.
Hvordan forhåndsstemme digitalt?
Det er lagt opp til digital forhåndsstemmegivning i perioden fra 10. august til 6. september.
Da kan du logge deg på valgportalen på www.kirkevalget.no og avlegge stemme.
Hvordan forhåndsstemme i fysisk lokale?
Det er også mulig å forhåndsstemme i fysisk lokale.
Det er mulig å forhåndsstemme siste torsdagen i august kl 15-20.00.
Det skal også være mulig å stemme i forbindelse med gudstjenesten minst en søndag i forhåndsstemmeperioden.
Vil du forhåndsstemme i et annet sokn enn der du bor, må du gjøre det innen 1. september.
Hva er menighetsrådsvalget?
I menighetsrådsvalget stemmer du på hvem du vil skal styre kirken lokalt.
Når vi snakker om kirken lokalt, er det menigheten der du bor. Det finnes cirka 1200 menigheter i Den norske kirke. Hver menighet har sitt eget menighetsråd. Representantene i menighetsrådet velges i kirkevalget.
I de fleste menighetsrådsvalg er det én liste med enkeltpersoner du kan stemme på. Listen er satt opp av en nominasjonskomité.
Menighetsrådet bestemmer hva menigheten skal jobbe med. Rådet er blant annet involvert i utforming av gudstjenester, konfirmantundervisning og tilbud for ulike aldersgrupper i menigheten. Rådet bestemmer over og fordeler midler til ulike tiltak i menigheten. Menighetsrådet gjør en verdifull innsats for kirken i lokalmiljøet.
Menighetsrådet består av mellom fire og ti medlemmer, pluss varamedlemmer og sokneprest. Menighetsrådet velges for fire år.
Fellesrådsvalg
Valg til menighetsråd innebærer også indirekte valg til kirkelig fellesråd. Det er ett kirkelig fellesråd i hver kommune. Noen fellesråd inneholder bare ett sokn, mens andre, ofte i byer, kan inneholde flere titalls sokn.
Fellesrådet ivaretar administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene og de utarbeider mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen. I tillegg skal fellesrådet fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i kommunen.
Fellesrådet har ansvar for kirkebygg og gravplasser, og arbeidsgiveransvar for kirkelig tilsatte (med unntak av prestene, som har bispedømmerådene som arbeidsgiver).
Hva er bispedømmerådsvalget?
I bispedømmerådsvalget stemmer du på hvem du vil skal styre kirken i den regionen, altså bispedømmet, du bor i.
Når vi snakker om kirken regionalt, er det bispedømmet du bor i. Det er elleve bispedømmer. Hvert bispedømme har sitt eget bispedømmeråd. Representantene i bispedømmerådet velges også i kirkevalget.
I kirkevalgets bispedømmerådsvalg kan man velge mellom flere lister (tilsvarende partier i stortingsvalget).
Bispedømmerådet er de som ansetter prester og jobber for kirkens beste i bispedømmet. I bispedømmerådet sitter det ti eller elleve medlemmer. Sju av disse er valgt av kirkens medlemmer. I tillegg sitter biskopen, en valgt prest og en annen kirkelig ansatt. I de nordligste fylkene sitter det også en samisk representant og i Oslo sitter det en representant fra Døvekirken.
Hva er Kirkemøtet?
Det øverste demokratiske organet i Den norske kirke er Kirkemøtet. Kirkemøtet består av alle medlemmene i de elleve bispedømmerådene i Den norske kirke. Til sammen er det 116 medlemmer i Kirkemøtet.
De som blir valgt inn i bispedømmerådene utgjør sammen Kirkemøtet, og medlemmene der er med på å påvirke og bestemme lover, uttalelser og retningsvalg på nasjonalt nivå i kirken. Kirkemøtet kalles ofte kirkens «storting», og de 116 medlemmene møtes årlig til et ukelangt møte.