I Den norske kirke markeres den internasjonale kvinnedagen på mange ulike måter.
Kvinnedagen er 8. mars hvert år.
Blant annet er det vanlig at dagen markeres i gudstjenester landet over.
Historien om Den internasjonale kvinnedagen
Den internasjonale kvinnedagen har sitt opphav i smerte, i skrik og i død. 8. mars 1857 i New York gikk en gruppe kvinner som var ansatt ved en klesfabrikk til streik. Streiken var en protest mot de forferdelige arbeidsforholdene de var underlagt.
Streiken ble sterkt motarbeidet og de 129 kvinnene som var ansatt ved klesfabrikken, ble brent i hjel inne i fabrikken. I Det internasjonale kvinneåret 1975, gjorde FN 8. mars til Den internasjonale kvinnedagen.
Hvorfor markeres kvinnedagen i Den norske kirke?
Alle mennesker er skapt i Guds bilde med samme likeverd og ukrenkelige verdi. Derfor er det naturlig at kirken er med og markerer Den internasjonale kvinnedagen.
Kvinnedagen 8. mars markeres i kirken for å minne om all den urett som har skjedd og skjer. Vi markerer denne dagen i bønn for å uttrykke vår tro, vårt håp og vårt ansvar for å lytte og til å handle.
Den norske kirke har også et strategisk mål om å bidra til i virkeliggjøre bærekraftsmålene. FNs Bærekraftsmål 5 handler om å oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling.
Kirkerådslederen: – Kirken må alltid og utrettelig kjempe for likeverd
– Kampen for likeverd og mot undertrykking av kvinner pågår og er nødvendig, sier lederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.
Hun fortsetter: – Vi vet at seksuell trakassering skjer også i kirken. Også på dette feltet må kirken alltid og utrettelig kjempe for likeverd og mot undertrykking og stå opp for urett.
– I kirken har vi et særlig ansvar for å øke bevisstheten om hersketeknikker generelt i Guds navn, og spesielt om seksuell trakassering og overskridende adferd som legitimeres med skriftord og religiøs autoritet. Det må gjøres et kontinuerlig arbeid for å kunne avsløre usunn teologi, teologi som brukes til å befeste og begrunne overgrep og maktmisbruk.