Når et menneske skal begraves kan det skje enten ved gravlegging av kiste, eller ved gravlegging av urne. I begge tilfeller trenger man en grav. En kistegrav er fra 3-5 kvm. Dersom man er ansvarlig for en grav er man såkalt "fester" av graven eller gravene. Ofte er det flere graver i et feste. Når for eksempel ektefeller begraves med kiste med mindre en 20 års mellomrom, trengs det normalt to graver for å få til dette. Når en kiste er begravet skal det gå minst 20 år før graven kan brukes på nytt. Denne tiden kalles fredningstid.
Dersom man gravlegger urner, kan man gravlegge inntil 8 urner i en vanlig grav. Dette kan i prisippet skje samtidig eller etterhverandre uavhengig av tid. Det er også mulig å gravlegge en urne over en kiste, før det er gått 20 år.
Festeavgift (regler fra og med 2018)
Når man fester en grav er man pliktig til å betale festeavgift. Som hovedregel er det fritt feste de første 20 år etter gravlegging. Dersom man reserverer en grav i forbindelse med gravlegging påløper det festeavgift på denne fra dag én. Når en ektefelle dør, er det f.eks. vanlig at gjenlevende ektefelle fester en grav til seg selv ved siden av.
MERK: Festeavgift beregnes pr grav (pr. plenflekk du disponerer, for å si det litt enkelt) og ikke pr feste (som regel alle gravene som er knyttet til en gravstein). Det betyr at dersom man fester to graver, påløper det festeavgift på begge graver, selv om det bare står en stein på festet.
Festeavgift er 220,- kroner pr grav pr år og faktureres for 10 år av gangen.