det hele var så fint og så godt at de ville bare bli der. Bygge seg hus, slå seg til der og da.
Det må ha vært storslått, vakkert, deilig. Her var noe som begeistret dem. (Begeistre betyr egentlig å bli fylt av ånd). Det var en guddommelig åpenbaring. Kanskje de forsto der og da at Gud og skjønnhet hører sammen.
Det hele varte bare en stund. Men det holdt. De hadde sett den himmelske skjønnhet og Jesu storhet.
Veien ned av fjellet må ha vært lett. Det var blitt gitt et syn av Guds evighet. De hadde sett noe av det evige lys. Teksten denne søndag deler opplevelsen med oss. Vi blir rikere av å ha hørt deres historie. Vi kan ane deres begeistring. Det styrker vår tro og fyller oss med trygghet og håp. Er det slik det er bakom dødens port? Er det slik en verden som venter oss når vi går inn i oppstandelsen, inn i Guds himmel?
ET BLIKK INN I HIMMELEN
Søndagen 7.februar heter på kirkespråket: Kristi forklarelsesdag. Det er jo et håpløst navn å forstå. Det betyr noe slikt som: dagen da Jesus viser oss hvem han er og gir oss et glimt av sin himmel. Jesus tar med seg tre venner opp på fjellet Tabor ( Ottestadkirken fikk det navnet da den ble innviet). Der blir han borte for dem i et hav av lys. Først ble vennene vettskremt. Så ble de yr av glede og forundring. For det
