I disse siste måneder har vi ikke kunnet lage gudstjenester sammen. Det er blitt video-gudstjenester uten menighet. Det har vært mer snakk om avstand enn fellesskap. Selv om video-gudstjenester er en bra erstatning, blir det noe haltende over det. Det felles arbeid, som en gudstjeneste er, blir borte. Det er nettopp i samspillet mellom organist, prest, kirketjener, tekstlesere og salmesang at gudstjenesten blir noe virkelig, et samspill, et levende fellesskap. I et slikt fellesskap blir det tydeligere at til syvende og sist handler gudstjenesten om mye mer enn noe vi, folket, gjør sammen.
Gudstjenesten gjør vi sammen med vår treenige Gud. Gud, vår skaper; Jesus, vår frelser og Den hellige ånd arbeider sammen med oss i gudstjenesten. Det er gudstjenestens og liturgiens dype mening.
FOLKET I ARBEID
Gudstjenestene våre har en fast form. I alt som er foranderlig, er det godt med faste former. Vi kaller det liturgi. Liturgi kommer fra gresk, leiturgia. Det er satt sammen av to ord. Den første delen er `leitos` og betyr det som hører folket til. Det andre leddet kommer fra `ergon`, som betyr arbeid, eller handling. Slik kan ordet liturgi oversettes med folket i arbeid. Gudstjenestene våre er ikke prestens arbeid. Den er noe vi gjør sammen.
Gudstjeneneste i Utvandrerkirken i Ottestad