Kirkebakken var samlingssted i helg og høytid, og ellers når klokkene kalte til glede, eller sorg. Etter gudstjensten var det vanlig med kunngjøringer fra lensmannen, og drøs mellom bygdefolket, og det foregikk også endel småhandel på stedet. Offentlig avstraffelse, med gapestokk på kirkestedet var avskaffet, men steinene med hull for lenkene står der den dag i dag. Med andre ord var det liv i og rundt kirken, og god grunn til å skaffe seg en kirke som ikke stod tilbake for den i Valle.
(Klikk for stort bilde)
Da kirken skulle bygges var det ikke behov for noe arkitektskonkurranse. Bygda hadde nok av kyndige snekkere, og et par av dem reiste bort til Valle kirke for å ta mål av den. Utgiftene ble utliknet på alle bønder etter størrelse på gårdene, mens husmenn og andre uten jordegods, måtte betale etter evne. De som hadde skog måtte avse tømmer til kirkebygget, og de som ikke hadde skog, måtte kjøpe andre ting som trengtes. Stokkenes dimmensjon viser at det ennå fantes grovt tømmer i bygda.
Tømmer, samt gråstein til muren ble tilkjørt fra mange kanter, og i løpet av 1824-25 ble veggene lafet, tårnet reist, og teigl lagt på taket. 4. september 1825 ble kirken innviet av biskop Munch, i spissen for en imponerende samling av geistlige og sognefolk.
Kirkens grunnplan er en enkel korskirke. Mye av utsmykningen fra den gamle kirken ble tatt med over i den nye. Deriblant messinglysekronen fra 1648, og kirkeskipet "Norske Løve" fra 1720. De gamle, utskårne benkedørene ble satt inn i sideskipene, mens langskipet fikk nye av enklere slag. To prortretter fra 1500 tallet, prest Thomas Janssøn (1556) og ungpikeprotrettet (1599) ble også tatt over i den nye kirken. Dette er blat de aller eldste bildene som er bevart i landet vårt.
Øverst på "hestehandlertrevet" er det malt en staselig rekke av protretter. De 15 av de 16 motivene forestiller Det gamle testatmentets profeter. Det siste protrettet derimot, er av Christian IV, med datoen 1648. Dette var kongens dødsår. Bildene er lad av Gottfried Hendtzschel. Det antas at han også lagde alterbildet (korsfestelsen).
(Klikk for stort bilde)
Kirken fikk sitt første orgel i 1930, men ved 1980tallet hadde dette pådratt seg mange skavanker. Av den grunn ble det samlet inn penger til nytt orgel, og dette kom på plass i 1992. Orgelet er bygd av nederlandske fagfolk.
Kirken har to klokker, som trofast ringer folket inn til samling. Den eldste er støpt av Jacob Rendtler i Kristiansand, i 1767.
Holum kirke fikk nytt sakresti i 2011. Dette er relativt større enn det forrige, og rommer blant annet oppholdsrom, toalett og et kontor.