Levd liv – vevd liv
Dette sto i avisen Vårt Land fredag 14. desember 2012:
– Else Marie Jakobsen har vevd seg inn i norske kirker og norsk kirkehistorie, sier kunstformidleren Janne Leithe.
De siste månedene jobbet hun tett sammen med Else Marie Jakobsen om boka Levd liv – vevd liv.
– Jeg hadde håpet at Else Marie selv skulle få sett boka, men slik gikk det ikke. Hun var et fantastisk menneske og en fantastisk kunstner, sier Janne Leithe.
Boka hennes som presenterer kunstneren fra Kristiansand, kom ut i 2013.
Glad i kunstneren
I arbeidet med boka har Janne Leithe besøkt mange av de 33 kirkene som har Else Marie Jakobsens altertavler.
– Felles for alle disse er at menigheten har et spesielt nært forhold til teppet. Jeg tror teppene har et språk som blir forstått. Menighetene er glad i hennes tepper. Men menighetene er ikke bare glad i kunstverkene. De ble også glad i kunstneren. Derfor var det mange som ble glad i henne, sier Leithe.
Bibelsk kunst
Else Marie Jakobsen måtte kjempe en hard kamp for at billedvev skulle bli akseptert som kirkekunst. Før hun fikk sine første kirkeoppdrag, var det mange som var skeptisk til å bruke denne kunstformen som altertavle.
– Else Marie hentet inspirasjon i Bibelen når hun argumenterte for at billedvev kan brukes i kirker. Blant annet henviste hun til 2. Mosebok 26:1, som snakker om Guds bolig: «Du skal lage boligen av ti teltduker. De skal være av fint, tvinnet lin og purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff. I dukene skal du veve inn kjeruber i kunstvevning», forteller Janne Leithe.
Hun legger til at Else Marie Jakobsen brukte et bibelsk bildespråk i sine bilder.
«Å veve altertavler har vært å legge hele ens eget liv åpent mellom renningstrådene, ens egen sorg og fortvilelse og nederlag, men også seier og glede over naturen og mennesker».
Else Marie Jakobsen i samtale med Janne Leithe 9. oktober 2012. Sitatet kommer i boka Levd liv – vevd liv som kom ut i 2013.
Sokneprest Svein Helge Rødahl om alterteppet i Haugerud
Vi klipper fra et intervju i avisen Vårt Land fredag 14. desember 2012.
Alle som kommer inn i Haugerud kirke i Oslo får et møte med Else Marie Jakobsens kunstverk. Alterteppet «Fra mørke til lys» dekker hele alterveggen. Sokneprest Svein Helge Rødahl er glad for den hjelpen han får fra kunstverket.
– Det er ikke alltid at vi prester leverer like gode prekener. Når jeg vet at kirkegjengerne får forkynnelsen presentert gjennom kunstverket, kan jeg på en måte slappe litt av. Alterteppet vårt er i seg selv en forkynnelse, sier han.
Rødahl er opptatt av at symbolikken i teppet er enkel å forstå.
– Teppet tar oss med fra mørket til lyset. Det begynner helt mørkt, men gjennom korset kommer lyset inn. Det kristne håpet blir så tydelig og klart forkynt, sier soknepresten, som også trekker fram kunstnerens materialvalg.
– Opplever du som prest at kunstverket betyr noe for dem som besøker kirken?
– Uten tvil. Teppet har et så sterkt og tydelig språk at det blir forstått av dem som ser det. Det gjelder både folk som kommer på gudstjenester, men også de som er her i andre sammenhenger, for eksempel på konserter. Hvis du besøker Haugerud kirke, utsetter du deg uansett for kristen forkynnelse. Det kan vi takke Else Marie Jakobsen for, sier sokneprest Rødahl.
Et tilfelle at Haugerud fikk sitt kjente alterteppe
Før Haugerud kirke sto ferdig i 1975 var det en del diskusjon om hva som skulle smykke alterveggen. Olav Egeland, som da var sokneprest, fikk ideen å kontakte Else Marie Jokobsen, som da ikke var spesielt godt kjent. Fungerende menighetsrådsleder Solveig Kleven, som kjente Jakobsen litt (og som fortsatt er aktiv i menigheten) anbefalte da Egeland å reise til Kristiansand og ta direkte kontakt med henne i stedet for å ringe. Det gjorde at hun ble interessert, og Haugerud fikk dette store teppet.
Teppet måler 9 x 6 meter og et papirmønster måtte henges opp på en fabrikkvegg for at kunstneren skulle kunne vurdere verket i full størrelse før det ble vevet. Det var ellers skjær i sjøen, Else Marie Jokobsen ble syk da teppet skulle veves og det var bare 6 måneder til kirken skulle innvies. Men hun rakk det, teppet ble ferdig og montert i Haugerud kirke, og Else Marie Jakobsen var selv til stede under vigslingen.
Teppet er interessant ikke bare på grunn av motivet og symbolikken i det. Også materialvalget har sin symbolverdi. Det er laget av rester og avfall.
Analyse av Haugeruds alterteppe
Connie Didriksen har i en masteravhandling analysert Else Marie Jakobsens kirkekunst, og særlig konsentrert seg om fire verk, hvor Haugeruds alterteppet er et av disse. Klikker du under Dokumenter nedenfor, kan du laste ned avhandlingen og bl.a. få Didriksens detaljvurdering av Haugerud-teppet.