Dåpen blir normalt feiret i søndagens gudstjeneste. Her er det rom for takknemlighet og glede, og også for alvoret som ligger i det å ta ansvar for et barn. Dette kommer også frem i sangene og bønnene som synges og bes under gudstjenesten. Velsignelsen, både over barnet og over hele menigheten ved gudstjenestens slutt, skal styrke og bekrefte både foreldre, faddere og menighet.
I dåpen risler presten vann over barnets hode tre ganger. Dette går tilbake til et bibelord, hvor Jesus tar avskjed med disiplene og sier: "Gå og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn." (Matteus 28, 19)
Ritualer som omhandler vann finnes i mange religioner. Renselsestanken spiller ofte en stor rolle og det er gjerne ritualer som skal gjentas. Den kristne dåp har tatt en annen utvikling, for den gjentas ikke. Alle blir døpt en gang og dåpen betyr i det øyeblikket syndenes tilgivelse og å få ta imot Den hellige ånd.
Selv om Jesus selv ikke døpte, så ble dåpen vanlig alt i den tidlige kristne kirke. Dåpen var allerede da tegn på at man blir tatt imot i de døptes felleskap. Syndenes tilgivelse, å få ta imot Den hellige ånd, å bli tatt inn i fellesskapet - dåpen peker på den betingelsesløse mottakelse gjennom Gud. Grunnleggende gjelder den alle mennesker, døpt eller ikke døpt.
Dåpen er en gave, og for å understreke at Gud tar imot, at Gud handler, døpes i dag for det meste spebarn eller små barn. Samtidig kan en bli døpt unasett alder. Hvert år er det mange ungdommer som velger dåp i forbindelse med konfirmasjonstiden, også i Østre Aker og Haugerud menighet.
Dåpen er en gave, et tegn på bekreftelse og oppmuntring og støtte. Du er aldri alene, men del av et større fellesskap. Det fortelles om Martin Luther at han i side mørke stunder pleide å skrive på bordet foran seg: JEG ER DØPT.
Velkommen til dåp!