Ny lov
Veien mot skille stat/kirke og etablering av Den norske kirke som et eget rettssubjekt har vært lang og komplisert. Det var utredninger allerede før 2000 og i 2008 kom kirkeforliket på Stortinget, som førte til historiske endringer i Grunnloven i 2012. Fra 1. januar 2017 ble kirkeloven endret, bl.a. slik at Den norske kirke, og hvert sokn, ble selvstendige rettssubjekt.
I fjor vedtok så Stortinget den nye felles trossamfunnsloven, som trådte i kraft nå 1. januar 2021, og hvor Den norske kirke inngår på linje med andre tros- og livssynssamfunn.
Sokneprest Carsten Schuerhoff sier dette:
Dette er store endringer prinsipielt sett. Men i hverdagen lokalt vil vi nok ikke merke så mye til forandringene. Fortsatt er det slik at stat og kommune har sine forpliktelser til å understøtte Den norske kirke. Og vi vil fortsette å være tydelige på at vi er et tros- og livssynssamfunn blant flere og vil jobbe som dette, bevisste på vårt eget, men i dialog og samarbeid med andre.
Kirkeloven er opphevet, men …
Trossamfunnsloven fører til at den gamle kirkeloven er opphevet, men en revidert versjon av innholdet derfra, vedtatt av Kirkerådet, inngår som en av mange forskrifter til trossamfunnsloven. Det er denne forskriften, kirkeordning for Den norske kirke, som nå inneholder mange av de grunnleggende bestemmelsene for kirken, f.eks. om menighetsrådets virksomhet. Også andre forskrifter er av stor betydning, f.eks. regler for bruk av kirkene.
Kirkerådet har laget en oversikt over de fleste lover og regler for Den norske kirke. Her kommer det klart fram hvor mangfoldig det juridiske terrenget er.
Veien videre
Fortsatt gjenstår viktig arbeid i kjølvannet av skillet stat/kirke, spesielt det omfattende arbeidet med ny organisering av Den norske kirke, som Kirkerådet satte i gang i 2019 og som etter planen skal ende opp i et konkret forslag våren 2021.