Faste og bønn
Søndagstekstene i fastetiden henger sammen med fastens historiske opprinnelse. De første søndagene handler tekstene om Jesu kamp og seier over djevelen og det onde. Ved midtfaste handler teksten om brødunderet. Så følger pasjonstiden når bibeltekstene går over til å handle om lidelseshistorien. Alle disse tekstene har sammenheng med fastens opprinnelse som en forberedelsestid for dem som skulle døpes påskenatt. De skulle leve i faste og bønn i innføringsperioden, og skikken med faste og bønn ble etter hvert overtatt av hele kirken.
Valg og håp
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon utfordrer oss til å bruke fastetiden til det både profetene i Det gamle testamente og Jesus peker på: Virkelig faste betyr å bryte med urettferdighet og øve barmhjertighet mot sin neste. Regnbuelysene og bønnene knyttet til aksjonen, setter ord på dette for oss.
Faste handler om å gjøre valg - sortere mellom viktig og mindre viktig. Derfor er det håp i fasten, håp om forandring. I fastetiden kan vi velge å endre på gammel praksis og forplikte oss på det som tjener felleskapet og styrker håpet.
Vi lever i en verden der mange fortviler og mister motet. Vi, sammen med Kirkens Nødhjelp, vil være blant dem som holder håpet levende. Regnbuen er et håpstegn - et symbol på Guds selvpålagte forpliktelse til å verne livet mot dødskreftene (1 Mos 9). I regnbuens farger finner vi håp og inspirasjon. Derfor tenner vi regnbuelysene og ber bønner knyttet til dem gjennom fastetiden.