Det er alltid noe å lure på når du kommer inn i en kirke. Gjennom en lang historie har kirkerommet fått sitt interiør, sine gjenstander og sine skikker. Hvorfor er det slik som det er?
De første klokkene
De første klokkene ble støpt i det fjerne Østen for ca. 5000 år siden. Klokker var i begynnelsen en lydkilde som ble brukt for å varsle om farer, påkalle oppmerksomhet, jage bort onde ånder og lege sykdom.
De første kirkene som ble bygget på 300-tallet, hadde ikke kirkeklokker. Klokkeringing ble regnet for en hedensk skikk. Så begynner klokkene likevel å få innpass i Europa, antagelig fra klostre i Nord-Afrika.
Før kirkeklokkene kom i bruk hadde greske klostre benyttet en flat metallplate som de slo på når de skulle annonsere gudstjeneste. Et lignende slaginstrument, en semantron, er fortsatt i bruk i enkelte klostre for å samle munkene til bønn eller annonsere en prosesjon.
Klokkene i kirkene
Det er gjerne Paulinus av Nola (ca 354-431) som får æren for å ha introdusert kirkeklokkene og knyttet dem til gudstjenesten. Han var romersk poet, senator og guvernør i Campania i Sør-Italia, ikke langt fra Napoli. Senere ble han biskop av Nola.
Paulinius levde samtidig med Augustin, i en tid da visigoterne herjet i Italia. Nå finnes det ingen sikre holdepunkter for at Paulinius innførte kirkeklokkene. Men man kan jo gjette: Det latinske navnet for klokke er campana, og det navnet kommer fra den søritalienske provinsen Campania, der Paulinius holdt til. Man mener også at de første kirkeklokkene ringte nettopp i den lille byen Nola på begynnelsen av 400-tallet. Det er også derfra navnet kampanile kommer fra, som er navnet på italienske klokketårn. Moderne kampaniler inneholder ofte klokkespill.
I alle fall: Pave Sabinian godkjente offisielt bruken av klokkene i 604. I tidlig middelalder ble så kirkeklokker vanlig i Europa. Det skjedde først i Nord-Europa, antagelig som et resultat av keltisk påvirkning, særlig gjennom irske misjonærer.
Er klangen "åndelig"?
Til kirkeklokkene har det også vært knyttet en ide om at lyden fra klokkene hadde åndelig verdi. Ideen har antagelig utspring i førkristne feiringer der klokkene ble brukt for å drive ut onde ånder. Enkelte gamle kirkeklokker har inskripsjoner som avspeiler dette: "Lyden av denne klokken beseirer fristelser, driver vekk demoner og samler mennesker", er et slikt eksempel.
Nordberg kirke har to klokker. Antallet klokker er blitt begrunnet med, at jo flere klokker en kirke hadde, jo høyere de klang og jo lenger lyden nådde, desto mindre sannsynlig var det at onde krefter ville skade menigheten.
Kanskje er det en rest av en slik tanke når kirkeklokkene i senere tid har fått navn. På Nordberg heter de to klokkene Fred og Glede. Men enkelte naboer vil sikkert protestere på at det følger glede og fred med klokkeklangen, når de blir vekket søndag morgen…
Vi ringer og kimer
"Kim, alle klokker, ja, kim nå før dag i det dunkle!"
"Kling no, klokka! Ring og lokka, ring og lokka frå tusen tårn!". Slik kan vi synge i juletida.
Kirkeklokkene brukes i dag for å kalle til gudstjenester eller markere andre gudstjenestelige handlinger som bryllup og begravelser, eller for å kime inn kirkelige høytider og bekjentgjøre bønnetider. Når klokkene kimer inn til julefest, er det for å innlede julefeiringen. Da slår klokkene serier med enkeltslag. Maridalen kirke har én klokke, og den ringes det med manuelt. For klokkeren er det en slitsom øvelse når jula skal ringes inn!
Klokkene skal høres utenfor kirken. Under den katolske messen ringes det også med en liten håndklokke inne i kirken under messens høydepunkt - communionen.
Kunsten å støpe klokker
For å få ren og god klokkeklang må mye henge sammen: God støpning, godt metall, riktig form og tykkelse, riktig balansert opphengning.
I Norge har vi opp gjennom tiden hatt et førtitalls klokkestøpere. Den første som blir omtalt er Giert "Skyttegytter", år 1575-1593, i Oslo.
Det kan vi lese på nettsidene til Olsen Nauen Klokkestøperi. Det ble startet av smeden Ole Olsen i 1844 på Nauen Gård ved Tønsberg. Siden 1915 har Nauen vært Norges eneste klokkestøperi. I dag drives bedriften av 6. generasjon klokkestøpere.
Gården har også et eget klokkemuseum med klokkeformer, modeller, ferdigstøpte kirkeklokker, gammelt verktøy, og diverse tilbehør som ringemaskiner og ringeautomatikk. Her er det fotomontasjer, informasjonsfilm og utstillingsmodeller, der historien og fremstillingsprosessen av kirkeklokker fra 1200-tallet og frem til vår tid blir beskrevet.
Det hører også med til historien at kirkeklokker gjennom århundrer har vært ettertraktet som krigsbytte. Ved krigsutbrudd ble de ofte tatt ned og smeltet om til kanoner. Når freden igjen kom ble de på ny omstøpt til kirkeklokker.
Klokkene i kirketårnet
Er det klokkene som førte til at kirkene fikk tårn?
De romanske steinkirkene i Europa fikk tårn, først og fremst for at tårnene skulle gjøre kirken og makten synlig. Så kunne klokkene settes inn – eller plasseres i et eget påbygd klokketårn. I de gotiske, himmelstrebende katedralene som ble reist på 1100-1200-tallet blir tårnene slankere, en viktig del av kirkebygget og et symbolsk uttrykk for hele byggets åndelige karakter. I nyere tid har vi så fått kirker der arkitekturen løsner på forholdet mellom kirkebygg og klokketårn. Et nærliggende eksempel er Bakkehaugen kirke, der kirkeklokkene igjen står ved siden av kirkebygget, slik det også er lang tradisjon for. Tårn og klokker har ikke alltid hørt sammen.