Høsten er her, og naturen begynner å trekke seg tilbake. Bladene faller, og tempoet roer seg. Det er en påminnelse for meg om at også jeg trenger tid til å stoppe opp, spesielt etter en hektisk sommer. Sommeren har så mange fine aktiviteter, og det er lett å føle at man må «rekke alt» og «oppleve alt». Etter en så intensiv tid kan det være vanskelig å finne roen og komme tilbake til en mer balansert rytme.
I Salme 62,2 står det: «Bare hos Gud er mitt indre stille, fra ham kommer min frelse.» Dette verset minner meg om at ekte hvile ikke bare handler om å sette seg ned med beina høyt. Det handler om å finne ro i hjertet. Jeg kan lett bli fanget i tanken om at jeg må gjøre mer, men det er i stillheten med Gud at jeg finner den freden og hvilen jeg lengter etter. Særlig etter en tid med mye aktivitet.
Høsten minner meg på at alt har sin tid – tid for arbeid, tid for høsting og tid for hvile. Når jeg ser naturen gå i dvale, tenker jeg på at det er viktig å gi meg selv rom til å hvile og reflektere. Det er når jeg tar meg tid til dette, at jeg kan finne ny styrke og energi for det som kommer.
Livet er preget av rytmen mellom arbeid og hvile, og høsten gir en fin anledning til å finne balansen mellom dem. Det er en tid for å oppleve hvordan Guds fred kan fylle oss og gi både ro og ny energi.
Fred være med dere alle.